Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet
101
med en del av de radikaliserte muslimene er det annerledes. De har vist at de kan la
truslene ble fulgt opp av handling. Det er skremmende. Selvsagt.
Nå er det også grunn til å framheve at karikaturtegnere muligens står i en særstilling
som følge av karikaturkrisen. I intervjuene med karikaturtegnerne var alle
opptatt av Kurt Westergård, og ga uttrykk for at de var på vakt.
Vi vet jo stadig mer om hvordan ulike uttrykk oppfattes. Men det er klart vi også må
famle oss fram etter hvert som det norske samfunnet endres. Jeg mener, på den
ene siden er det nye saker som vi ikke kjenner som vi trenger å tegne. På den andre
siden så vet vi ganske lite om hvordan de nye gruppene oppfatter det vi tegner. Det
gjør at jeg alltid er litt spent på mottakelsen. Særlig om jeg tegner noe som berører
innvandrere.
En av tegnerne jeg intervjuet sa i klartekst at mange tegnere er ganske usikre på
hvordan karikaturene blir oppfattet.
Vi vet liksom ikke alltid hva som provoserer. Og heller ikke hvorfor. Jeg skal da også
være den første til å innrømme at jeg har vært redd.
Men når det gjelder om frykt har påvirket hva de tegner, var ikke det noe informantene
ga uttrykk for.
Jeg blir provosert når jeg hører at noen lar være å gjøre jobben sin. For det er jo det der
dreier seg om. Om jeg ikke tegner det jeg har tenkt til fordi jeg av og til får reaksjoner,
da kan jeg like gjerne pensjonere meg.
Som vist i Figur 4-5, er grafikere og illustratører den gruppen i mediehusene
hvor størst andel opplever at frykt for trusler påvirker deres arbeid. Hvor mye
vi enn beklager dette sett fra et ytringsfrihetsperspektiv, så er det forståelig fra
et menneskelig perspektiv. Det er her nærliggende å minne om den allerede
nevnte danske karikaturtegneren, Kurt Westergaard, som lever med konstant
politibeskyttelse.
Klokere eller feigere?
Et hovedinntrykk fra de presenterte dataene i dette kapitlet er eksistensen av en
innebygd spenning mellom idealer om ytringsfrihet på den ene siden, og anerkjennelse
av religiøs pluralisme på den andre. En konsekvens av denne spenningen
er at grupper som myndighetene har som politisk mål at skal delta mer,
føler selv at de tidvis møtes med mangel på respekt og fravær av anerkjennelse
når mediene bruker sin rett og plikt til å publisere saker som noen opplever som
krenkende. Spenningen mellom de ulike idealene kan forstås som en eksemplifisering
av hvordan ulike rettigheter tidvis kan komme i et motsetningsforhold.
Med utgangspunkt i denne spenningen, samt den oppmerksomheten som er
gitt inkludering, religion og terror, er det nærliggende å snu litt på spørsmålet, og
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt