Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

8 <strong>Ytringsfrihet</strong> og sosiale medier 176 Selvpålagt taushet i sosiale medier Sosiale medier og deres betydning for muligheten for deltagelse i samfunnsdebatten har blitt betraktet på ulike måter i litteraturen. Fraværet av portvoktere og muligheten for enhver til å ytre seg om det vedkommende ønsker, fremheves av noen som et grunnlag for større pluralisme og ytringsmulighet for alle (Dahlgren, 2005; Shirky, 2008). Som fremhevet av van Dijck (2013) vil den kulturen som utvikler seg i sosiale medier være avhengig av mange faktorer, blant annet de hvordan brukerne tar mulighetene i bruk, hvilken samhandling som oppstår og forutsetningene som ligger i selve teknologien. I kapittel 2 i denne rapporten viste vi, basert på majoritetsundersøkelsen, at befolkningen i liten grad ser ut til å betrakte sosiale medier som frirom der man kan tillate seg hva som helst. I den grad man gjør en forskjell mellom hva slags nedlatende ytringer som kan fremsettes i ulike medier, er respondentene mer restriktive med dette i sosiale medier enn i nyhetsmediene. Vi så også at sosiale medier var en arena der mange ville unnlate å ytre meninger som var viktige for dem, hvis de opplevde en risiko for å støte andre eller bli latterliggjort. Slik selvpålagt taushet betegnet vi som selvbegrensning (Hayes, Glynn og Shanahan, 2005a). Tidligere studier har vist at tilbøyeligheten til selvbegrensning henger sammen med hvordan man oppfatter debattklimaet, altså med den kulturen som eksisterer i en gitt offentlighet (Hayes, Glynn og Shanahan, 2005b). I denne sammenhengen er det interessant å se nærmere på om det er særtrekk ved sosiale medier som ytringsarena som har konsekvens for tilbøyeligheten til selvbegrensning. En nylig publisert studie fra Pew Research Center (Hampton et al., 2014), viser at selvbegrensning i stor grad forekommer på Facebook og Twitter. Forskerne konkluderer at slike mekanismer virker sterkere i sosiale medier enn i offline kontekster, slik som blant venner eller på arbeidsplassen. Studien tok utgangspunkt i Snowden-saken, og fant at mens 86 prosent av amerikanerne var villige til å diskutere saken ansikt-til-ansikt, var bare 42 prosent av Facebook- og Twitterbrukere villige til å diskutere den på disse plattformene (2014: 5). I undersøkelsen har vi undersøkt forholdet mellom ytringer på private arenaer og i sosiale medier. Figur 8-4 viser forholdet mellom andelen som sier de vil ytre en mening i privatsfæren, blant familie og venner, og andelen som sier de vil ytre en mening i sosiale medier, gitt ulike former for risiko. Prosenttallet i figuren angir hvor mange fler som ville sagt meningen sin i blant familie og venner enn i sosiale medier. For eksempel er forskjellen mellom de som ville sagt meningen sin i privatsfæren og i sosiale medier når det er en risiko for å støte andre 49 prosent. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
8 <strong>Ytringsfrihet</strong> og sosiale medier 177 Figur 8-4 Selvbegrensning i sosiale medier sett i forhold til i privatsfæren. Befolkningsutvalg. 0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Støtende meninger Risiko for å såre folk som står meg nær Risiko for å bli oppfattet som uhøflig Risiko for negativ reaksjon fra overordnede Risiko for overvåkning Risiko for å dumme seg ut Risiko for å bli oppfattet som annerledes Risiko for å bli oppfattet som rasistisk Risiko for latterliggjøring Risiko for å oppleve trakassering/mobbing Risiko for å bli oppfattet som mobber Figur 8-4 viser at folk jevnt over vil begrense ytringene sine mer i sosiale medier enn i privatsfæren. Spesielt gjelder dette når det er fare for at meningene vil virke støtende, når det er risiko for å såre folk som står en nær eller for å bli oppfattet som uhøflig. I seg selv er ikke disse funnene nødvendigvis overraskende. Det er rimelig at mange føler seg tryggere i privatsfæren enn ute i offentligheten. Resultatene samsvarer også med funnene i undersøkelsen fra Pew Research Institute (Hampton mfl., 2014). Samtidig er det interessant, sett i lys av kritikken av debattkulturen i sosiale medier, at så mange fler uttrykker at de vil begrense ytringene sine i disse mediene enn blant de nærmeste, dersom det er en risiko for å støte noen. Dette antyder en forsiktighetskultur, mer enn en kultur der alle slags ytringer tillates, dersom vi ser på det brede bildet. Risikoen for negativ reaksjon fra overordnede og risikoen for overvåkning fremstår også som viktige grunner for ikke å uttale meninger i sosiale medier som man ville uttalt i privatsfæren. I tillegg til disse er faren for å miste omdømme ved å dumme seg ut, latterliggjøres eller oppfattes som annerledes, en risiko som kan føre til selvpålagt taushet i sosiale medier. Slik vi ser av Figur 4 ser dette ut til å være en langt mer fremtredende særrisiko ved å ytre seg i sosiale medier enn risikoen for å oppleve trakassering og mobbing. Det er interessant å se dette i lys av spesifikke trekk ved sosiale medier som plattformer for kommunikasjon. Van Dijk (2006) har påpekt at digital informasjon har noen spesielle kjennetegn. For det første lar digital informasjon seg lagre og arkivere (varighet). Alle former for digital kommunikasjon vil dermed kunne vedvare utover kommunikasjonsøyeblikket og kunne hentes fram igjen senere. For det andre kan digitale koder repliseres og kopieres på en lettvint og billig måte (repliserbarhet). For det tredje kan informasjon i digitale nettverk ha ulike grader av synlighet – fra å være mellom to personer til å bli massekommunikasjon (skalerbarhet). For det fjerde kan man raskt gjenfinne digital informasjon gjennom søkemotorer som Google (søkbarhet). Disse trekkene ved digital informasjon gjør at det gir mening for Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 177: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?