Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

5 Journalistikk i en digital tidsalder
108
bør Finde Sted. Forslag til ny Grunnlov §100 vises det til tre prinsipper som
grunnlag for ytringsfriheten: sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet
(1999: 27, s. 19–26). Sannhetsprinsippet vektlegger den frie
meningsutveksling der påstander møtes, justeres og endres i møte med andre
påstander. Ytringsfrihet er nødvendig for at argumenter og motargumenter skal
reises og drøftes i det offentlige rom, med det formål at borgerne i et samfunn
får bedre innsikt og forståelse (ibid, s. 10). Autonomiprinsippet bygger på ideen
om «det myndige menneske». Frihet krever en viss kompetanse eller dannelse
som oppnås gjennom kunnskap, kommunikasjon og diskusjon med andre mennesker
(ibid, s. 21–23). Demokratiprinsippet springer ut fra tanken om at et velfungerende
demokrati er avhengig av «åpenhet og kritikk», som igjen bygger på
aspekter som «informasjonsfrihet, den offentlige meningsutveksling og offentlighet
som kontroll» (ibid, s. 23–24). Offentlig deliberasjon er ansett som like
viktig som de demokratiske beslutningene, og det er derfor helt prekært at det
finnes arenaer hvor en slik form for samfunnsdebatt kan finne sted.
Ytringsfrihetskommisjonen vektlegger videre at det er statens ansvar å sikre
infrastrukturen for en velfungerende offentlighet, et krav som ble grunnlovsfestet
i 2004. Infrastrukturkravet er formulert som følger: «Det paaligger Statens
Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig
Samtale», og håndheves blant annet gjennom politiske tiltak innenfor felt som
medier, kultur, forskning og utdanning (St. meld. nr. 26. (2003–2004)). Innenfor
mediefeltet er det særskilt eierskapsreguleringen, pressestøtten, momsfritaket
og allmennkringkastingssystemet som er ment å sikre mediemangfold og
befolkningens tilgang til informasjon og arenaer for offentlig debatt. Et grunnpremiss
i norsk mediepolitikk har altså vært at pressen skal sikre en velfungerende
offentlighet mot at de får gunstige statlige støtteordninger (Syvertsen m.fl.,
2014).
Pressens demokratiske funksjon er å produsere kvalitetsjournalistikk for å
informere folket slik at de kan ta opplyste beslutninger, og å fungere som en
arena for offentlig debatt. Begrepet «kvalitetsjournalistikk» er uten tvil omstridt
og er basert på ulike normative forståelser av pressens rolle (Bjerke, 2013; Olsen,
2013). Når vi her benytter begrepet kvalitetsjournalistikk er det idealene som
knytter journalistikken til et demokratisk samfunnsoppdrag som står i sentrum,
slik det er formulert i Vær Varsomplakaten, kapittel 1:
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati.
En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk.
Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.
Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt