Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten
162
Redaktørene som har blitt intervjuet uttrykker at de er veldig oppmerksomme
på denne utfordringen. I noen grad forbereder en del debattredaktører debattanter
på det trykket som kan oppstå og noen følger også opp meningsytrerne
i etterkant:
Det er viktig for oss at folk skjønner hva de er med på. Hvis vi opplever at det kan være
tvil rundt dette, må vi ta en prat med folk for å være sikre på at de vet at bidraget kan
skape støy. I noen veldig følsomme saker, som vi vet har skapt stor uro, så følger vi
opp etterpå ved å ringe eller sende mail for høre hvordan det går. Vi spør om det noen
ting debattantene vil diskutere med oss i ettertid, og om de har hatt noen opplevelser
som har vært kjedelige og kjipe som de vil snakke om. Det handler om å støtte der det
er behov for det (redaksjonssjef debatt, NRK).
Det er ganske forutsigbart hva slags type reaksjoner vi får. Det vi gjør for å forberede
skribenten er både å si fra til moderatoren at her må vi passe litt ekstra nøye på, og å
si fra til den som har skrevet kronikken eller debattinnlegget: «vær obs på dette, er du
sikker på at du vil si dette på denne måten? (debattredaktør, Aftenposten).
Det er ikke alle som er klar over at det skrevne ord virker mye sterkere enn det muntlige.
Så det har hendt, og det gjelder særlig ungdomspolitikere, at jeg har tatt kontakt
med dem og fortalt dem hvordan dette kan bli oppfattet og spurt om de er klar over
det. Det gjelder særlig folk som er veldig ferske (debattredaktør, Drammens Tidende).
Demokratiseringen av den offentlige debatt har med andre ord også en kostnad.
Det har aldri vært bedre muligheter for folk til å bruke ytringsfriheten sin, samtidig
kan ordskiftet som følger variere fra det saklige til det usaklige, fra å være
støttende til å være hetsende. Det kan det være tøft å stå i. Her spiller de redaksjonelle
mediene fortsatt en viktig rolle som portvoktere. Ved å ta i bruk moderatorer
og være oppmerksomme på debatter de vet genererer mye kontrovers og
støy, kan de forsøke å styre debatten mot et mest mulig saklig nivå slik at flere
tør å delta.
De vanskelige debattene
Intervjuene viser at samtlige redaksjoner ønsker å ha en mangfoldig og variert
debatt som tar opp viktige og vanskelige samfunnstemaer. Når vi spør debattredaktører
om hva de anser som de vanskelige temaene er det noen kjente
gjengangere som utmerker seg, for eksempel minoriteter, innvandring, integrering,
religion, Midtøsten, Palestina/Israel konflikten og klima. Flere nevner også
at det er mange flere som ønsker å dele veldig personlige historier, og at det
noen ganger kan være vanskelig å vite hvor grensene går. Når disse temaene
debatteres står redaksjonene ofte overfor vanskelige avgjørelser, særlig når
det gjelder de etiske vurderingene av hva som er akseptable og uakseptable
ytringer. Å ta avgjørelser når det gjelder hva som er en legitim ytring er ikke en ny
problemstilling, men det har blitt en enda mer presserende virkelighet i en digital
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt