Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

10 Varsling i arbeidslivet
211
motargumenter, kan en få bedre innsikt. Kontradiksjonsprinsippet i norsk rett
er et utslag av sannhetsprinsippet, som også har en parallell i det amerikanske
uttrykket «The Marketplace of Ideas». Det handler om at ideer og meninger
bringes fram og konkurrerer i et «fritt marked». Ytringsfrihet er da en absolutt
forutsetning (ibid.).
Vektig av de ulike perspektivene
Vektingen av velferd, effektivitet og demokrati vil, som tidligere nevnt, variere.
Det vil variere mellom arbeidstakere, mellom ledere og arbeidstakere, og mellom
lederne i en og samme virksomhet. Det kan også være ulik vektlegging mellom
virksomheter i samme sektor, mellom sektorer og mellom land. Lovtekster eller
interne retningslinjer om hva man plikter å varsle om kan bidra til å tydeliggjøre
hva som anses som viktig.
I den norske arbeidsmiljøloven er varsling fortrinnsvis en rett, eller en demokratisk
rettighet. Samtidig har arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, en
varslingsplikt når det gjelder trakassering av ansatte, og ved alvorlige brudd på
sikkerhets-bestemmelsene eller andre fysiske arbeidsmiljøforhold som er til fare
for liv og helse (§2-3). Videre har eksempelvis verneombud en særskilt varslingsplikt
etter arbeidsmiljølovens § 6-2 tredje ledd. Helsepersonell har varslingsplikt i
henhold til helsepersonelloven § 17. I helsevesenet vil kritikkverdige forhold som
feil, uetisk framferd og faglig uforsvarlighet kunne ramme tredjeperson hardt
(Hippe & Trygstad 2012). Dette er alle eksempler på saker som kan ses i et
velferdsperspektiv.
Ulike varslingsrutiner kan også inneholde en varslingsplikt utover det som er
lovregulert. I kjølvannet av den amerikanske Sarbanes-Oxley Act har stadig flere
transnasjonale selskaper innført varslingsplikt for ansatte som en del av virksomhetens
retningslinjer for samfunnsansvar og virksomhetsstyring (Daugareilh
2008). Dette er forhold som hører hjemme under et effektivitetsperspektiv. Også
i Norge er det en økende grad av varslingsrutiner der arbeidstakerne pålegges en
varslingsplikt som ikke følger av lovverket. I en undersøkelse fra 2010 (Trygstad
2010), framgikk det at 67 prosent av de som jobbet på en arbeidsplass med
varslingsrutiner, var pliktige til å varsle om «alle typer kritikkverdige forhold».
Utover de pliktene som følger av norsk lov (blant annet trakassering og fare for
liv og helse), framgikk det at rundt 20 prosent svarte at de var pliktige til å varsle
om blant annet «økonomiske misligheter, utroskap og tyveri», mens 26 prosent
svarte «brudd på forskrifter og instrukser» (Trygstad et al. 2014: 77).
Hvordan kritikkverdige forhold og varsling defineres, kan betraktes ut i fra
en interessekamp. Ulike aktører vil gjerne forsøke å fylle begrepene med et
innhold som er i tråd med egne interesser (Selznick 1997). Denne prosessen kan
ha mange utfall. I noen virksomheter vil begrepene operasjonaliseres omtrent
slik som de er omtalt i arbeidsmiljøloven og forarbeidene. I andre virksomheter
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt