Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake?
18
de grunnleggende forutsetningene for reell pressefrihet, herunder om forholdet
mellom den publisistiske friheten og den underliggende infrastrukturen som den
er avhengig av (pkt 1.2 nedenfor).
1.2 Pressefriheten og dens forutsetninger
Pressefriheten er en sentral bestanddel av – og dels også en forutsetning for –
realisering av den overordnede ytringsfriheten, som igjen er en grunnpilar i et
levende demokrati. Høyesterett har formulert seg slik, når det gjelder hva man må
ha som utgangspunkt, når det oppstår spørsmål om å begrense pressefriheten:
[…] pressens grunnleggende funksjon i et demokratisk samfunn, både som sentral
utøver av ytringsfriheten og som den viktigste arena for andres bruk av denne frihet.
Det inngår i pressens rolle å avsløre maktmisbruk, ulovligheter og uhederligheter i
første rekke hos representanter for samfunnsmessige institusjoner og organisasjoner,
offentlige så vel som private. Den skal – som det uttrykkes i flere avgjørelser
av EMD – være ’a public watchdog’. 3
Denne offentlig vaktbikkje-funksjonen og reell pressefrihet er betinget av mange
faktorer. Blant annet er den betinget av at det eksisterer publisistisk frihet; at
en redaksjonelt uavhengig presse kan publisere meninger og informasjon uten
statlig forhåndskontroll (formell ytringsfrihet) og uten å oppleve vilkårlige eller
mangelfullt begrunnede rettslige sanksjoner i etterkant, på grunn av innholdet i
det som publiseres (materiell ytringsfrihet).
Den publisistiske friheten kommer blant annet til uttrykk i Grunnloven § 100
andre, tredje og fjerde ledd, som tilsammen verner om både den materielle og
den formelle ytringsfriheten:
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og
budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse
i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar
bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for
enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende
hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre
det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende
bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Den offentlige vaktbikkje-funksjonen og den reelle pressefriheten er imidlertid
også avhengig av reell informasjons- og kommunikasjonsfrihet mellom borgerne
og av offentlighet i myndighetsforvaltningen, slik at pressen kan få tilgang på de
3. Rt 2002 s. 764
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt