Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Data og metode
242
Gjennomgang av rettsutviklingen, personvern og
informasjonsfrihet 1999–2014
For å forklare den rettslige utviklingen og dagens rettstilstand knyttet til ytringsfriheten,
redegjøres det for vesentlige milepæler i utviklingen de siste 20
årene. Analysen fokuserer på utviklingen av pressefrihetens rettslige grenser
når det gjelder begrensinger som er begrunnet i hensynet til enkeltindividers
personvern, og på utviklingen i samme periode av statlig kontroll med og
overvåkning av borgernes kommunikasjon. For å kunne forklare og forstå den
rettsutvikling som har skjedd i Norge de siste tiårene, inndrar analysen også
forholdet mellom nasjonale og internasjonale rettsinstitusjoner slik det har artet
seg i norsk sammenheng (for eksempel med hensyn til EMK – Den europeiske
menneskerettskonvensjon).
Gjennomgangen av rettsutviklingen er presentert i Kapittel 1 (side 17). En
utdypende analyse finnes i rapporten Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem
– og to tilbake? (Wessel-Aas 2014), tilgjengelig på www.statusytringsfrihet.no.
Sluttord
Målet med dette prosjektet har vært å analysere status for ytringsfriheten i Norge
anno 2014. Kombinasjonen av metoder i prosjektet har gjort det mulig både å
tegne et bredt, deskriptivt bilde av holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet,
og å trenge dypere inn i noen opplevelser, forståelser og dynamikker – både hos
enkeltindivider, blant borgere og profesjonsutøvere og innenfor medieinstitusjonene.
Vi har også beskrevet noen av de sentrale endringene når det gjelder de
rettslige rammene om ytringsfriheten.
Ytringsfrihet er et omfattende fenomen, som både er juridisk og sosialt
betinget, og som griper inn i mange ulike samfunnsområder og institusjoner. En
undersøkelse som denne kan ikke dekke alle tematiske områder og perspektiver.
Vårt fokus har vært bestemt av ønsket om å fokusere på noen viktige endringsprosesser,
med Ytringsfrihetskommisjonens NOU fra 1999 som ansats, og av
ambisjonen om å belyse de sosiale og kulturelle forutsetningene for ytringsfriheten
spesielt.
De metodene vi har valgt har nødvendigvis også sine begrensinger. Spørreundersøkelser
er egnet til å tegne brede bilder, men det er krevende å stille
spørsmål om holdninger og erfaringer innenfor dette formatet, og spørsmål
etterlater ofte noe til respondentenes fortolkning. En spesiell utfordring innenfor
dette prosjektet var at spørreundersøkelsene skulle dekke mange tematiske
områder, noe som ga lite rom til å stille spørsmål mer situasjonsspesifikt.
Samtidig mener vi at nettopp bredden av spørsmål, som fanger inn holdninger
innenfor ulike kontekster og knyttet til ulike grupper, og som samtidig kobler inn
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt