Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014
142
endringer og kulturpolitiske hendelser som kunne tenkes å virke positivt eller
negativt for kunstnerisk ytringsfrihet i Norge. Så mange som 31 prosent i
gjennomsnitt, men bare 20 prosent av forfatterne mente her at et «faglig vurderingsutvalg
for kunst, tilsvarende PFU» ville kunne ha en positiv betydning. Mer
betydning, og her var kunstnerne nær unisont enige (92 prosent), ville det være
at forfattere eller kunstnere «varsler og sier fra når ytringsfriheten er truet». En
interessant forskjell kommer frem mellom visuelle kunstnere og forfattere når
det gjelder vurderingen av det vi har kalt «portvaktfunksjonen». For å kunne utgi
bøker går forfattere gjerne gjennom forlag, og redaktørene blir effektive «portvakter»
til det litterære parnasset. Tilsvarende er gallerier og museer portvakter
i det visuelle kunstfeltet. Vurderingen av portvaktenes betydning for ytringsfriheten
er altså forskjellig: så mange som 38 prosent av forfatterne mener at
det ikke vil bety noe (eller også være negativt, 3 prosent), at forlag gir ut flere
bøker, mens 83 prosent av de visuelle kunstnerne i undersøkelsen mener at de
ser en positiv effekt av flere utstillinger (58 prosent av forfatterne er tilsvarende
positive til at forlag utgir flere bøker)
Forskjellen må forklares både ut fra at seleksjonsprosessene i feltene er
forskjellige. Gallerier og forlag har parallelle oppgaver i sine respektive kunstfelt,
men arbeider også svært forskjellig, overfor ulike markeder og med ulike logikker
for hvordan kunstnere rekrutteres og innlemmes i denne mer økonomiske
og industrielle siden av kunstproduksjon og distribusjon. I forlaget vurderes
manuskripter og forfattere antas og utgis på måter som gir forfattere og forlag
en interesse i gjensidig anerkjennelse. Vokser forfatterskapet, vokser også
forlagets betydning av å utgi det. Og har forlaget høy anerkjennelse for å velge
gode forfattere, vil det være spesielt gjevt å gi ut på dette forlaget. Det samme
kan sies å gjelde for en visuell kunstner, som kan tilhøre et galleri på mer eller
mindre permanent basis. Men mens boka er tilgjengelig når den først er laget,
og vil være forbundet både med forlagets og forfatterens posisjon i det litterære
feltet, er den visuelle kunstnerens formidlingssituasjon mer sammensatt og
kompleks. En utstilling er begrenset både i tid og sted, og må gjentas oftere.
Det holder sjelden med ett galleri og en utstilling. Galleriet blir mer en agent
som forvalter og selger kunstverkene og hjelper kunstneren til å delta i andre
utstillinger og formidlingskontekster. Sagt på en enkel måte: Flere utstillinger
betyr flere muligheter for en kunstner. Flere bøker betyr mer konkurranse for
en forfatter. Det er også en forskjell i kunstøkonomisk forstand: Mens forlag har
gode støtteordninger og allerede gir ut ganske mange bøker, sett i forhold til
befolkningsstørrelsen, står visuelle kunstnere i en mer utsatt konkurransesituasjon
overfor relativt få gallerier med smale eksponeringsarenaer (se Solhjell og
Øien 2012). Medlemmene i de to forskjellige kunstnerorganisasjonene svarer
med andre ord ut fra nokså forskjellige produksjonsbetingelser.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt