Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 150 Avslutning Undersøkelsen er rettet mot de som arbeider med å skape og formidle kunstneriske uttrykk og ytringer til daglig. Vi var først og fremst opptatt av hvordan den kunstneriske siden ble oppfattet, men spurte også om mer tradisjonell ytringsfrihet: Flere av våre spørsmål bekrefter at kunstnere forstår at de har en «posisjon som forfatter/kunstner» som gir «fordeler når det gjelder å komme til orde i norske medier». Spesielt forfattere (67 prosent ) bekrefter dette, og 34 prosent av de visuelle kunstnerne. Og 56 prosent av forfatterne (mot 37 prosent av de visuelle kunstnerne) oppfatter det slik at de har et «særlig ansvar for å ytre seg på vegne av svake grupper i samfunnet». Vi har altså å gjøre med en profesjon som oppfatter sin rolle og identitet i relasjon til en idé om en offentlighet, der deres ytringer skal spille med. Dette klinger godt opp mot nyere kulturpolitisk tenkning rundt begrepet «ytringskultur», som særlig ble beskrevet i Enger-utvalgets utredning (NOU 2013: 14) om kulturpolitikken fremover. Det er samtidig en sannsynlig indikasjon på at kunsten og kunstnerrollen er i endring, og at ytringsperspektivet innebærer – eller inviterer til – en tydeligere kobling mellom kunst og politikk i tiden fremover. Nye kunstneriske strategier og legitimeringer av kunstnerrollen utvikles, som når undervisning og kunstteori fremhever kunstens virkninger i det offentlige, som former for utforskninger og utprøving av nye mediers og kunstformers erkjennelsesmuligheter i et stadig mer komplekst mediesamfunn. Her mangler det ikke på ytringer, men det å bli sett og hørt er knappe goder. Undersøkelsen bekreftet at kunstnere har tillit til den juridiske beskyttelsen av kunstnerisk ytringsfrihet, men at offentligheten ikke alltid ivaretar kunstnere og kunsten på måter som føles betryggende. Undersøkelsen gir klare indikasjoner på at en andel kunstnere opplever ytringssituasjoner som er problematiske, og at det er en andel norske kunstnere som har konkrete erfaringer med former for sensur. De kulturpolitiske føringene og den statlige finansieringen og anerkjennelsen av kunsten anses i denne sammenheng som viktige og positive, men også som akilleshæler, som dersom de svekkes, kan påvirke situasjonen for kunstnerisk ytringsfrihet i Norge. Overfor det politiske fremstår den engasjerte kunstneren som et sterkere ideal enn den desinteresserte kunstneren, men det er i følge undersøkelsen ikke de mest aktuelle og partipolitiserte temaene (for eksempel norsk deltakelse i internasjonale konflikter eller Europeisk integrasjon), men de langsiktige (menneskerettigheter og fredsarbeid), som flest kunstnere er opptatt av, i sitt arbeid. Som en potensiell avant-garde fremstår uansett kunstnerne i undersøkelsen som svært forskjellige og mangeartede, og det er ingen grunn til å tro at ytringssituasjonen for norske kunstnere er generelt truet, eller at den har redusert mangfold eller begrenset konkrete ytringer i særlig grad. Inntrykket er også at det er offentligheten og ytringskulturen rundt kunsten, og ikke kunsten og ytringen i seg selv, som anses som mest problematisk. Det er ikke er den Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 151 kunstneriske ytringsfriheten i seg selv, som oppfattes som begrenset, men konsekvensene av å ytre seg, som av noen kunstnere oppleves som mer problematiske enn før. Det ville være svært interessant å følge opp disse undersøkelsene. Vi trenger mer forskning omkring kunstneriske ytringer, om pågående endringer i legitimering av kunst, og kunstneres selvforståelser og tolkninger av kunstnerrollen. Mye vil komme ut av utvalgte intervjuer med både forfattere og visuelle kunstnere om deres spesifikke opplevelser og oppfatninger av den rådende ytringssituasjon. Det ville også være svært interessant å bruke mange av de samme spørsmålene vi her har stilt til kunstnere, i en undersøkelse om oppfattelser av kunstnerisk frihet blant lekfolk, kritikere og andre kulturarbeidere med ansvar og oppgaver i de respektive kunstfeltene. Det er i det minste åpnet opp for interessante spørsmål, og resultatene i denne undersøkelsen gir et rikt grunnlag for å gå videre med mer forskning. Referanser Abbing, H. (2002) Why are Artists Poor. The Exceptional Economy of the Arts. Amsterdam: Amsterdam University Press Andreassen, T. (2006) Bok-Norge. En litteratursosiologisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget Becker, H. (2008) Art Worlds. 25th Anniversary Edition, updated and expanded. Berkeley: University of California Press Beunders, H. (2008). The End of Arrogance, the Advent of Persuasion: Public Art in a Multicultural Society. I: J. Kapferer (red) The State and the Arts. New York: Berghahn Books Bezanson, R. P. (2009). Art and freedom of Speech. Urbana: University of Illinois Press Bourdieu, P. (2000) Konstens Regler. Stockholm: Brutus Östlings Bokförlagt gjelder rekruttering til kunstneryrker og kanismer som spesielt Hans Abbing har studert når det gjelder rekruttering og økonso Dahl, H. F. og Helseth, T. (2006) To knurrende løver. Kulturpolitikkens historie 1814 – 2014. Oslo: Universitetsforlaget Eggen, K. (2002) <strong>Ytringsfrihet</strong>. Vernet om ytringsfriheten i norsk rett. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Habermas, J. (1971) Borgerlig Offentlighet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Heinich, N. (1996) Être artiste. Paris: Klincsieck Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 151: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 203 and 204:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?