13.07.2015 Views

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

3 FØRESETNADER FOR KYSTSONEPLANLEGGINGPlanlegging i sjøVi har lang erfaring med planlegging på land, og planleggingsmetodane er utvikla pådette grunnlaget. Planlegging i sjøområda er enno noko relativt nytt som er underutvikling. Det er viktig å byggje på kunnskap og erfaringar frå kommunar som harkome lenger i planprosessen.Store delar av sjøområda kan karakteriserast som fleirbruksområde og vilkåra <strong>for</strong> åkombinere ulik bruk er betre enn på land. I sjøen er det bokstavleg tala ”flytande”grenser, og tiltak éin stad kan gje konfliktar i <strong>for</strong>m av påverknader og avgrensingarandre stader, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det kan vere ulikverksemd på overflata, i vassvolumet og på botnen og til ulik tid.Planlegginga kan dermed få eit ”tredimensjonalt” perspektiv. I tillegger det viktig å ta omsyn til område som utgjer økologiske einingar medeit samspel mellom dei ulike elementa i systemet.Dette set nye krav og byd på andre ut<strong>for</strong>dringar enn dei som møter ossi den tradisjonelle arealplanlegginga på land.Ulikt stoda på land er store delar av sjøområda ikkje underlagde privateigedomsrett. Dette gjer at planlegginga berre unntaksvis treng avklaregrunneigarspørsmål. Likevel er det mange interesser som har tradisjonellbruksrett til sjøområda, og som planlegginga må ta omsyn til.Dei som har eigedom ned til sjøen, har tilflottsrett med båt frå sjøsida.Det må ikkje planleggjast tiltak og installasjonar som kan vere til hinder <strong>for</strong> tilflott tilein eigedom utan samtykke frå grunneigaren.I sjø har plan- og bygningslova som hovudregel berre direkte rettsverknad over<strong>for</strong>byggje- og anleggsverksemd. Det vil seie at det offentlege har avgrensa styring med”ambulerande” verksemder som ikkje set fysiske spor etter seg.3.1 Plan- og bygningslovaPlan- og bygningslova (PBL) er det sentrale verkemiddelet <strong>for</strong> samordna og heilskaplegplanlegging i <strong>kystsona</strong>. Lova inneheld reglar <strong>for</strong> samordning av ulike arealbehov og<strong>for</strong> fastsetjing av arealdisponeringa. Lova gjeld på land og i sjø ut til grunnlina.Grunnlina er lina mellom dei ytste skjera kysten rundt som basisline <strong>for</strong> fastsetjing avterritorialgrensa og den økonomiska sona.12Dei viktigaste særlovene er kort omtala i avsnitt 3.7 og under presentasjonen av deienkelte interessene i kapittel 4. Det er viktig å vere klar over at sektor- eller særloververkar saman med og ved sida av plan- og bygningslova.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!