Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

ikkje takast inn i kommunale arealplanar som ”friluftsområde”, men kommunane børgjennomføre ei konkret vurdering og avveging mot andre interesser. Det bør leggjastvinn på å finne løysingar som gjev rom for til dømes skjeldyrking og fiskeoppdrett.Behov for spesifisering av arealbrukskategoriar på sjøDet er i dag ikkje heimel i plan- og bygningslova for å spesifisere arealkategorienakvakulturområde. Kommunen kan difor ikkje med juridisk binding i arealplanenleggje ut område som skjeloppdrettsområde eller område for oppdrett av marine artar.Det er ei allmenn oppfatning at oppdrett av ulike artar, og med ulike teknologiar, harsvært ulike verknader både for andre interesser og i høve til miljøet. Mangelen påfleksibilitet kan til dømes føre til at ”miljøriktige” næringsinteresser ikkje får plass iplanen. Det er behov for å sjå nærare på plan- og bygningslova og dei verkemidlasom kan nyttast i samsvar med lova.StrandsonaDet er registrert eit aukande byggjepress i strandområda. Presset er størst i dei tettbusette områda og omkring dei regionale sentra. Privatisering av strandsona kjem letti konflikt med målet om å halde denne sona open for allmenn ferdsel og ta vare pålandskap, natur- og kulturverdiar.4.2 StrandsoneforvaltningInnleiingStrandsona har ei eksponert lokalisering i skjeringspunktet mellom sjø og land. Itillegg til å vere eit verdfullt areal for friluftsliv og rekreasjon er strandsona sværtviktig for det biologiske mangfaldet og i kulturhistorisk samanheng. Som overgangssonemellom land og vatn utgjer strandsona ein svært spesiellbiotop med unike livsvilkår for planter og dyr. Store skilnaderi berggrunn, eksponering for vind og bølgjer og i lokalklimatisketilhøve skaper ein kyst med stor variasjon i levevilkårfor planter og dyr. Også under vatn byd ulike djupner,substrattypar, eksponering og lystilhøve på gode tilhøve formange ulike planter og dyr. Dette dannar i sin tur grunnlagetfor ei strandsone med eit stort spenn i naturopplevingar, altfrå blankskura svaberg til kystfuruskog, lyngheiar, strandengerog elveosar.Nasjonal politikkStrandsonestrekningar utan inngrep er attraktive for ferdselog friluftsliv og har ein viktig økologisk funksjon. Kyst- ogstrandområda har samstundes viktige landskapskvalitetar, og det er ofte knyttkulturminneinteresser til desse områda. Strandsona er difor definert som eit områdeav nasjonal interesse.22Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphald i utmark, er fundamentet i norskfriluftstradisjon. Denne retten er nedfelt i friluftslova. Mange enkeltinngrep i standsonahar over tid gjort ho mindre tilgjengeleg og skapt hinder for fri ferdsel.