Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Behov for nye areal til eksisterande laksekonsesjonarFor å tilfredstille ein miljø- og helsemessig god produksjon trengst om lag 30 nyelokalitetar til eksisterande konsesjonar i Hordaland. Dersom kvar legg beslag på 20dekar vil dette utgjere 600 dekar og dermed ein auke på 8,8 prosent i høve til dagenssituasjon. Eventuell samlokalisering kan redusere arealbehovet. Ved ein auke somskissert vil dei noverande laksekonsesjonane leggje beslag på totalt 7430 dekar eller0,19 prosent av sjøarealet i fylket. Det er framleis nokre lokalitetar som ikkje er godenok etter dagens krav. Det kan ventast at ein del lokalitetar vert frigjevne til andreføremål ved flytting av anlegg.Utviklinga innan produksjon av laks og aureMed unntak av Finnmark er det ikkje tildelt konsesjonar for laks og aure sidan 1985.Dei tildelte konsesjonane nærmar seg full utnytting, og det er kome politiske signalom at nye konsesjonsrundar kan ventast i nær framtid.I tillegg til konsesjonsavgrensinga har produksjonen av laks, grunna EU-avtale, deisiste åra vore regulert med fôrkvotar. Fôrkvotar kjem truleg til å auke med 10 prosentårleg. Dette tilseier at produksjonskvantumet kjem til å auke tilsvarande. Sjølv omtalet på konsesjonar har vore uendra sidan 1985, har produsert kvantum auka forkvart år. Dette har si årsak i effektivisering av produksjonen.Utviklinga går i retning av større einingar både innan setjefisk- og matfiskoppdrett,anten ved at merdvolumet pr. konsesjon vert utvida, til dømes frå 12 000 til 15 000m 3 , eller gjennom samlokalisering av fleire konsesjonar. Det vert behov for meireksponerte lokalitetar med betre vassutskifting og større resipientkapasitet. Dette vilkrevje meir robust teknologi og at lokalitetane vert godkjende for større volum ogandre volumgrenser enn i dag. Ei slik lokalisering kan syne seg å redusera det totalearealbehovet i matfiskoppdrettet. Det er viktig at styresmaktene vurderer slike tilhøveved planlegging av område for havbruk i framtida.Gode prisar på regnbogeaure på den internasjonale marknaden har ført til auka interessefor oppdrett av denne arten. Fjordar med kraftig ferskvasspåverknad til dømesOsterfjorden, har synt seg vel så eigna for aureoppdrett som for lakseoppdrett. Aureer fleire stader i ferd med å ta over for laks som oppdrettsart. Dette kan mellom annaredusere nokre av dei uønskte effektane av rømming.Utviklinga vil truleg gå i retning av færre og større slakterieiningar. For å unngåblanding av smolt frå fleire setjefiskprodusentar i same matfiskanlegg vil det òg vereønskjeleg med større einingar innan setjefiskproduksjonen.54Det bør vere eit mål at setjefiskproduksjon og annan akvakulturproduksjon i størregrad enn i dag vert lokalisert i lag med annan vassforbrukande industri, til dømessmelteverk, ilandføringsterminalar, oljeraffineri og gasskraftverk. Forutan å få tilgangtil store vassmengder og høve til ombruk av vatn kan ein på slike stader utnytteenergiressursar som elles går til spille. Med energi meiner vi her både varme og denpotensielle energien som ligg i fallhøgda på vatnet. Nye industrianlegg bør planleggjastmed sikte på fleirbruk og med havbruk som eit viktig element.Ei utvikling av havbruksnæringa som skissert ovanfor vil vere i samsvar med