Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland2001 - 2004I St. meld. nr. 8 (1999-2000) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand” gårdet fram at regjeringa vil trappe opp innsatsen for å sikre allemannsretten i kyst- ogstrandstrekningar. Ein tiltakspakke er utforma for å handtere dette. DN-handbok nr. 14–2000 ”Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen” gjev ei detaljert tolking av føresegnenei frilutfslova om ferdsel i strandsona.Bygging i 100-metersbeltet langs sjøen har juridisk sett vore strengt regulert i meir enn30 år. Byggjeforbodet er heimla i PBL § 17-2 og omhandlar forbod mot bygging ogfrådeling i 100-metersbeltet langs sjøen. Likevel har det skjedd ei omfattande nedbyggingi strandsona, og byggjepresset er særleg stort i og rundt dei mest tettbygde områda.Problemet er at det vert gjeve for mange byggjeløyve i strandsona, og at mange kommunarhar ein liberal plan- og dispensasjonspraksis. For å få hand om utviklinga i strandsona idei mest pressa kyststrekningane er det innført rikspolitiske retningsliner (RPR) forOslofjord-området frå svenskegrensa til og med Telemark fylke.Det er eit nasjonalt mål å hindre vidare nedbygging av strandområda, og miljøvernministerenhar skrive til kystkommunar, fylkesmenn og fylkeskommunar (11.11.99) omå skjerpe plan- og dispensasjonspraksisen i strandsona.Regjeringa ser det slik at ”mye av kystsona i Agderfylkene og rundt byene i Rogaland ogHordaland har tilsvarende karaktertrekk som Oslofjordkysten og at det derfor bør planleggesetter de samme prinsippene som RPR-regionen også her”.RPR- sona vert utvida til Agder-fylka, medan tilhøva i Rogaland og Hordaland skalhandterast gjennom regionale kystsoneplanar.1Tettbygd strok – definisjonOt.prp. nr. 1 1964 s. 88: “Med tettbebyggelsesiktes i denne bestemmelsetil konsentrert bebyggelse av et slikt omfangat det er nødvendig med særskilteanlegg og innretningar for å tilfredsstillefelles behov på stedet som for eksempelvei- og gatenett, vannforsynings- ogkloakkanlegg, parkbelter, lekeplasser ogliknende.” Der det er tvil, skal Fylkesmannenavgjere.23Lover og retningslinerPBL § 20-1 - kommuneplanenLandbruks- natur- og friluftsområde (LNF) er den dominerande arealkategorien istrandsona. Bygg og anlegg som høyrer til stadbunden næring, kan takast med såframt det gjeld reell og inntektsgjevande næringsverksemd av eit visst omfang, tildømes naust i bruk til fiske og akvakulturverksemd som del av gardsdrifta.For LNF-område innanfor ein avstand på 100 meter frå sjøen gjeld strandsonevernetheimla i PBL § 17-2.Byggjeområde (PBL § 20-4.1) høver som arealkategori for tettstader og for utbyggingtil mellom anna bustader, hytter, private naust, offentlege føremål og næringsføremål.PBL § 17-2 - byggjeforbodet i strandsona100-metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse og har særskilt vern etter PBL §17-2 - forbod mot bygging og deling i 100-metersbeltet langs sjø. Forbodet gjeldoppføring og vesentleg endring av bygningar, konstruksjonar, anlegg og innhegning(gjerde) uavhengig av byggjesaksføresegnene. Også for mindre bygningar krevst detsøknad dersom dei kjem inn under forbodet i 100-metersbeltet.Forbodet gjeld ikkje i tettbygt strok (sjå fotnote 1 ), i regulerte område, i byggjeområdeog i område for råstoffutvinning. Føresegna gjeld heller ikkje for spreidd utbygging iLNF-område, dersom det er i samsvar med føresegner om omfang og lokalisering iarealdelen i kommuneplanen.