Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

3.5 Viktige særloverDet finst ei rekkje særlover som grip inn i kystsoneplanlegginga, og som verkar samanmed plan- og bygningslova. Dei viktigaste lovene er kort omtala i det følgjande.Lova om hamner og farvatnhar som føremål å leggje tilhøva til rette for planlegging, utbygging og drift av hamnerog å tryggje ferdsla.Naturvernlovainneheld mellom anna heimel for å gjere vedtak om verneområde. Naturvernlova kannyttast utanfor grunnlina i sjø og har såleis eit vidare verkeområde enn planogbygningslova. Lova vert forvalta av miljøvernstyresmaktene. Kva verknad lova har isjø er omtala i eit brev av 5. august 1994 frå Justisdepartementet til Miljøverndepartementet.Her står det mellom anna: «Vi er etter dette tilbøyelig til å mene atnaturvernlova generelt også gjelder sjøområder, herunder vannmassene, havbunnen,samt plante- og dyrelivet der.» Vi går difor ut frå at dette spørsmålet er avklart sålangt.I § 18 i naturvernlova er det gjeve føresegner om korleis statlege verneplanar skalhandsamast. Rundskriv T4-90 frå Miljøverndepartementet omhandlar korleisføresegnene i § 18 skal forvaltast. Kommunane og fylkeskommunen skal etter desseføresegnene informerast på det førebuande stadiet av planprosessen, og det skal verehøve til å uttale seg om verneforslaget når det vert lagt ut til offentleg ettersyn.Sakshandsaminga skal følgje dei same reglar som for plansaker etter planogbygningslova (etter lovendring i 1989).Kulturminnelovaomfattar alle norske og samiske kulturminne. Automatisk freda kulturminne er norskeminne som er eldre enn 1537, og samiske kulturminne som er eldre enn 100 år.Skipsfunn som er eldre enn 100 år er statleg eigedom så framt det ikkje finst nokonkjend eigar. Nyare kulturminne er det vanleg å regulere som spesialområde etter planogbygningslova. Forvaltningsansvaret er i hovudsaka lagt til fylkeskommunen.Friluftslovainneheld mellom anna føresegner om fri ferdsel i utmark og om allemannsretten.Kvar og ein har rett til å ferdast med båt på sjøen. Både statlege, kommunale ogfylkeskommunale styresmakter forvaltar denne lova.16Forureiningslovainneheld mellom anna føresegner om forureinande utslepp og kommunale avløpsanleggog om handtering av avfall. Forureiningsstyresmaktene kan etter søknad gjeløyve til utslepp etter lova. Så sant det er mogeleg, er det eit mål at forureiningsspørsmålskal løysast for større område på grunnlag av oversiktsplanar og reguleringsplanar.Ei verksemd som kan føre til store forureiningar, må melde tiltak inn for forureiningsstyresmaktene.Forureiningsstyresmaktene fastset om det skal gjennomførastei konsekvensutgreiing for å klarleggje verknadene av tiltaket. Statens forureiningstilsynog Fylkesmannen forvaltar lova.
Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland2001 - 2004Lova om fiske i saltvatngjev høve til å regulere fangstkvantum, fredingstid (både på artar og område), brukav fangstreiskapar osb.. Lova gjev høve til å regulere arealbruk, men berre i sambandmed utøving av fiske. Lova kan få verknad for andre tiltak enn fiske gjennom tildømes å regulere aktivitetar med sikte på å verne viktige biologiske område ellerhabitat i sjøen. Det er fiskeristyresmaktene som forvaltar lova.Oppdrettslovagjeld for all oppdrettsverksemd i Noreg (ferskvatn, brakkvatn og saltvatn), medreknaden norske økonomiske sona. Løyve til å drive oppdrett og godkjenning av oppdrettslokalitetarskjer med heimel i oppdrettslova. Ved tildeling av lokalitetar skal det takastomsyn til smittefare, forureining og plassering i høve til omkringliggjande miljø,ferdsel eller anna utnytting av området (jf. § 5 i lova). Lova vert forvalta av fiskeristyresmaktene.Fiskesjukdomslovaskal førebyggje, avgrense og utrydde sjukdomar hos alle dyr i vatn. Veterinærstyresmakteneforvaltar lova.Jordlovaskal leggje tilhøva til rette slik at jordareala i landet vert utnytta til beste for samfunnetog dei som har yrket sitt i landbruket. Jordlova set forbod mot at dyrka og dyrkbarjord kan nyttast til føremål som ikkje er jordbruksproduksjon. Landbruksstyresmaktenemå gje samtykke til deling av landbrukseigedomar. Lova vert forvalta av landbruksstyresmaktenebåde på kommunalt og statleg nivå.Skogbrukslovaskal i første rekkje fremje skogproduksjon. Lova legg òg vekt på den verdien skogområdahar som rekreasjonskjelde for folk, som ein viktig del av landskapsbileteet ogsom livsmiljø for planter og dyr. Det er landbruksstyresmaktene som forvaltar lova.Laks- og innlandsfiskelovaforvaltar mellom anna villaksen. Miljøvernstyresmaktene forvaltar lova.Viltlovainneheld mellom anna føresegner om vern av biotopar som kan vere viktige forarealbruken. Miljøvernstyresmaktene og kommunane forvaltar lova.3.6 Nasjonale mål og retningslinerBerekraftig utviklingSt. meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikken og St. meld. nr. 58(1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling legg stor vekt på at miljøskal vere ein sentral premiss i ressursforvaltninga og arealplanlegginga.17Sikring av dei biologiske ressursane som grunnlag for berekraftig utvikling får stadighøgare prioritet. Biologisk mangfald omfattar mangfald av artar og mangfald av
Page 2 and 3: Bergen, juni 2001Fylkesdelplan for
Page 4 and 5: INNHALD
Page 7 and 8: Fylkesdelplan for kystsona i Hordal
Page 15: Fylkesdelplan for kystsona i Hordal
Page 67 and 68:
Fylkesdelplan for kystsona i Hordal
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Del 3VEDLEGG
Page 89:
Fylkesplan for Hordaland2001 - 2004
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
show all

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?