Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Planlegginga på kommunenivå bør ta omsyn til resipienttilhøva og at nabokommunarofte har felles resipientar. Det er difor viktig med samordning av planarbeid inabokommunar slik at ein i ettertid unngår interessekonfliktar.For å sikre at planane vert eigna verktøy for forvaltning av ei næring i utvikling, mådei reviderast/rullerast hyppig.Kartlegging av ferskvassressursar for setjefiskproduksjonFerskvatn av god kvalitet for setjefiskproduksjon kan verte ein knapp ressurs. Detbør gjerast berekningar av det framtidige behovet for godt ferskvatn og kartleggingav vassmengdene og vasskvaliteten i eksisterande og potensielle vassdrag for setjefiskproduksjon.Utviklinga krev nytenking om lokaliseringa og bruken av vassressursarog spillvarmeressursar. I denne samanhengen kan det vere aktuelt med samlokaliseringav havbruksanlegg og annan vasskrevjande industri.Manglande kunnskapSjølv om forskingsmiljøa har samla inn data om det marine miljøet i ei årrekkje er detframleis manglande innsikt i t.d. straumsystema i kyst- og fjordvatn i Hordaland. Dettrengst meir kunnskap om havstraumar og straumtilhøve for å kunne vurderelokalisering av oppdrettsanlegg på ein god måte. Straumsystema har avgjerandeverknad for spreiing av til dømes smittestoff, lakselus og algar. Identifisering av områdemed oppstuing av algar kan vere nyttig når ein skal lokalisere anlegg for skjeldyrking,som krev god næringstilgang. Ny forsking og samanstilling av eksisterandeinformasjon kan såleis verte lønsamt både for å redusere sjukdomsrisikoen hos fiskog for å finne område med gode vekstvilkår for skjel.Havforskingsinstituttet sit inne med kunnskap om straumsystema, hovudsakleg i formav storskaladata. I tillegg er det dei siste åra utført lokale straummålingar på mangepotensielle lokalitetar langs kysten. Systematisering av eksisterande data kan vereoppstarten på ei slik kartlegging. Det er ønskjeleg med kartfesta informasjon omhavstraumar i ein felles database til bruk for aktuelle forvaltningsorgan.58
Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland2001 - 20044.8 SamferdselDefinisjon og avgrensingVi tek her opp sjøtransport av gods og passasjerar og tilhøyrande infrastruktur somfarleier, trafikk- og godshamner, fiskerihamner, opplags- og ankringsplassar. Annaninfrastruktur relatert til samferdsel, til dømes kablar, røyr og leidningar i sjø, vert ògomhandla.Farleiene er transportårene for sjøtransporten langs kysten og for innsegling frå ogutsegling til havområda utafor kysten. Leia er som oftast bestemt av naturgjevnetilhøve som øyar, holmar, skjer, grunnar osb. Desse tilhøva avgrensar leia både idjupne og breidd og med omsyn til retningsendringar. Konstruksjonar som bruer ogluftspenn kan vere avgrensande for kva trafikk som kan segle i leia.Det er difor viktig at det på alle plannivå er ei medviten haldning tildei rammevilkåra som må vere til stades for å oppnå ei effektiv sjøvertssamferdsel.Farleinettet er det nettverket av farleier som dekkjer norske farvatn,og som dannar det fysiske grunnlaget for dei sjøgåande transportrutenepå norsk område. Farleisystemet omfattar nettverket av sjøvertstransportårer og er eit nasjonalt geografisk referansesystem for tiltakinnan forvaltning, planlegging, utbygging og operativ verksemd ikystsona. Farleiene er inndelte i fire kategoriar:- Hovudleier: leier som vert nytta til trafikk til og frå viktige hamner og gjennomfart(transitt) langs kysten. Hamner tyder i denne samanheng hamner som i nasjonaleller regional samanheng er viktige for samferdsel, transport eller infrastruktur,medrekna trafikknutepunkt som bind saman landverts og sjøverts ferdsel.- Bileier: leier som ikkje er hovudleier, men som vert nytta til trafikk til og fråindustristader eller andre utskipings- eller importstader, trafikk til andre hyppigbrukte anløpsstader, ankringsplassar osb. medrekna ferjetrafikk i riks- ellerfylkesvegnettet.- Fiskerileier: leier som i hovudsak vert nytta av fiskefartøy, til dømes trafikk mellomfiskerihamner og fiskefelt og trafikk mellom fiskerihamner og hovudleier ellerbileier.- Lokalleier: leier som berre vert nytta til lokaltrafikk og av småbåtar innanfor einkommune eller kommunar med felles hamnedistrikt.Lovverk og forvaltningDet viktigaste sektorlovverket er hamne- og farvatnlova som har til føremål å leggjetilhøva til rette for planlegging, utbygging og drift av hamner og å tryggje ferdsla.Etter reglane i hamne- og farvatnlova krevst det løyve for alle fysiske tiltak i sjø ogfor ei rekkje ulike former for bruk og utnytting av kystfarvatna. Typiske tiltak somkrev løyve er utfylling i sjø, dumping av massar og ting i sjø, kaiar, flytebryggjer,offshore-innretningar, oppdrettsanlegg, røyrleidningar, kablar, bruer/luftspenn,oppankring/opplag/fortøyingar og anna.59Spesielle seglingsreglar gjeld for enkelte farvatn. I Hjeltefjorden og Fensfjorden ertil dømes innført spesielle seglingsrestriksjonar i innseglingsleia til Sture og Mongstad,
Page 2 and 3:
Bergen, juni 2001Fylkesdelplan for
Page 4 and 5:
INNHALD
Page 7 and 8: Fylkesdelplan for kystsona i Hordal
Page 57: Fylkesdelplan for kystsona i Hordal
Page 87 and 88: Del 3VEDLEGG
Page 89: Fylkesplan for Hordaland2001 - 2004
Page 95 and 96: Fylkesplan for Hordaland2001 - 2004
Page 97 and 98: Fylkesplan for Hordaland2001 - 2004
show all

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?