Planlegginga på kommunenivå bør ta omsyn til resipienttilhøva og at nabokommunarofte har felles resipientar. Det er di<strong>for</strong> viktig med samordning av planarbeid inabokommunar slik at ein i ettertid unngår interessekonfliktar.For å sikre at planane vert eigna verktøy <strong>for</strong> <strong>for</strong>valtning av ei næring i utvikling, mådei reviderast/rullerast hyppig.Kartlegging av ferskvassressursar <strong>for</strong> setjefiskproduksjonFerskvatn av god kvalitet <strong>for</strong> setjefiskproduksjon kan verte ein knapp ressurs. Detbør gjerast berekningar av det framtidige behovet <strong>for</strong> godt ferskvatn og kartleggingav vassmengdene og vasskvaliteten i eksisterande og potensielle vassdrag <strong>for</strong> setjefiskproduksjon.Utviklinga krev nytenking om lokaliseringa og bruken av vassressursarog spillvarmeressursar. I denne samanhengen kan det vere aktuelt med samlokaliseringav havbruksanlegg og annan vasskrevjande industri.Manglande kunnskapSjølv om <strong>for</strong>skingsmiljøa har samla inn data om det marine miljøet i ei årrekkje er detframleis manglande innsikt i t.d. straumsystema i kyst- og fjordvatn i <strong>Hordaland</strong>. Dettrengst meir kunnskap om havstraumar og straumtilhøve <strong>for</strong> å kunne vurderelokalisering av oppdrettsanlegg på ein god måte. Straumsystema har avgjerandeverknad <strong>for</strong> spreiing av til dømes smittestoff, lakselus og algar. Identifisering av områdemed oppstuing av algar kan vere nyttig når ein skal lokalisere anlegg <strong>for</strong> skjeldyrking,som krev god næringstilgang. Ny <strong>for</strong>sking og samanstilling av eksisterandein<strong>for</strong>masjon kan såleis verte lønsamt både <strong>for</strong> å redusere sjukdomsrisikoen hos fiskog <strong>for</strong> å finne område med gode vekstvilkår <strong>for</strong> skjel.Hav<strong>for</strong>skingsinstituttet sit inne med kunnskap om straumsystema, hovudsakleg i <strong>for</strong>mav storskaladata. I tillegg er det dei siste åra utført lokale straummålingar på mangepotensielle lokalitetar langs kysten. Systematisering av eksisterande data kan vereoppstarten på ei slik kartlegging. Det er ønskjeleg med kartfesta in<strong>for</strong>masjon omhavstraumar i ein felles database til bruk <strong>for</strong> aktuelle <strong>for</strong>valtningsorgan.58
<strong>Fylkesdelplan</strong> <strong>for</strong> <strong>kystsona</strong> i <strong>Hordaland</strong><strong>2001</strong> - <strong>2004</strong>4.8 SamferdselDefinisjon og avgrensingVi tek her opp sjøtransport av gods og passasjerar og tilhøyrande infrastruktur somfarleier, trafikk- og godshamner, fiskerihamner, opplags- og ankringsplassar. Annaninfrastruktur relatert til samferdsel, til dømes kablar, røyr og leidningar i sjø, vert ògomhandla.Farleiene er transportårene <strong>for</strong> sjøtransporten langs kysten og <strong>for</strong> innsegling frå ogutsegling til havområda uta<strong>for</strong> kysten. Leia er som oftast bestemt av naturgjevnetilhøve som øyar, holmar, skjer, grunnar osb. Desse tilhøva avgrensar leia både idjupne og breidd og med omsyn til retningsendringar. Konstruksjonar som bruer ogluftspenn kan vere avgrensande <strong>for</strong> kva trafikk som kan segle i leia.Det er di<strong>for</strong> viktig at det på alle plannivå er ei medviten haldning tildei rammevilkåra som må vere til stades <strong>for</strong> å oppnå ei effektiv sjøvertssamferdsel.Farleinettet er det nettverket av farleier som dekkjer norske farvatn,og som dannar det fysiske grunnlaget <strong>for</strong> dei sjøgåande transportrutenepå norsk område. Farleisystemet omfattar nettverket av sjøvertstransportårer og er eit nasjonalt geografisk referansesystem <strong>for</strong> tiltakinnan <strong>for</strong>valtning, planlegging, utbygging og operativ verksemd i<strong>kystsona</strong>. Farleiene er inndelte i fire kategoriar:- Hovudleier: leier som vert nytta til trafikk til og frå viktige hamner og gjennomfart(transitt) langs kysten. Hamner tyder i denne samanheng hamner som i nasjonaleller regional samanheng er viktige <strong>for</strong> samferdsel, transport eller infrastruktur,medrekna trafikknutepunkt som bind saman landverts og sjøverts ferdsel.- Bileier: leier som ikkje er hovudleier, men som vert nytta til trafikk til og fråindustristader eller andre utskipings- eller importstader, trafikk til andre hyppigbrukte anløpsstader, ankringsplassar osb. medrekna ferjetrafikk i riks- ellerfylkesvegnettet.- Fiskerileier: leier som i hovudsak vert nytta av fiskefartøy, til dømes trafikk mellomfiskerihamner og fiskefelt og trafikk mellom fiskerihamner og hovudleier ellerbileier.- Lokalleier: leier som berre vert nytta til lokaltrafikk og av småbåtar innan<strong>for</strong> einkommune eller kommunar med felles hamnedistrikt.Lovverk og <strong>for</strong>valtningDet viktigaste sektorlovverket er hamne- og farvatnlova som har til føremål å leggjetilhøva til rette <strong>for</strong> planlegging, utbygging og drift av hamner og å tryggje ferdsla.Etter reglane i hamne- og farvatnlova krevst det løyve <strong>for</strong> alle fysiske tiltak i sjø og<strong>for</strong> ei rekkje ulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> bruk og utnytting av kystfarvatna. Typiske tiltak somkrev løyve er utfylling i sjø, dumping av massar og ting i sjø, kaiar, flytebryggjer,offshore-innretningar, oppdrettsanlegg, røyrleidningar, kablar, bruer/luftspenn,oppankring/opplag/<strong>for</strong>tøyingar og anna.59Spesielle seglingsreglar gjeld <strong>for</strong> enkelte farvatn. I Hjeltefjorden og Fensfjorden ertil dømes innført spesielle seglingsrestriksjonar i innseglingsleia til Sture og Mongstad,