Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland2001 - 2004KlasseA – Særprega og variert landskapB – Typisk landskapC – Lite særprega og variert landskap= landskap med stor opplevingsverdi= landskap med middels opplevingsverdi= landskap med liten opplevingsverdiStørre samanhengande landskapsrom er registrerte av NIJOS på lands- og regionnivå(“Verdifulle kulturlandskap i Norge”), med inndeling i landskapsregionar ut frå kulturlandskapeti jordbruket. Hordaland er delt inn i 7 regionar av totalt 43 for heile landet.Desse er “Kystbygder på Vestlandet”, “Ytre fjordbygder på Vestlandet”, “Midtre fjordbygderpå Vestlandet”, “Indre Vestlands-bygder”, “Vossabygdene”, “Lågfjellsregionen”og “Breregionen”. Sonene byd på ulike naturressursar og geografiske tilhøve,som igjen har gjeve ulike føresetnader for busetnad og levevis. Detaljert områdeskildringvantar. Det er gjort framlegg om å starte kartlegging på dette nivået iHordaland gjennom “AREALIS” prosjektet.Klassifisering av verneverdi for kulturmiljøKulturminna gjer det mogeleg å få kontakt med fortida på ein meir direkte måte enn deifleste andre former for overleveringar frå tidlegare tider. Dei medverkar til å skape eiforankring i fortida som er viktig både for personleg, lokal og nasjonal identitet.Verneverdien til eit kulturminne vert fastlagd gjennom ei systematisk vurdering avulike delverdiar.IdentitetsverdiI samfunn i rask endring får innbyggjarane eit sterkt behov for kontinuitet og kjensleav “å høyre til”. Det kan vere behov for å identifisere seg med til dømes ein stad, eisosial, religiøs, eller etnisk gruppe eller ein nasjon. Kulturminna har òg mykje å seiefor tryggleik og trivnad, noko som vert understreka ikkje berre av fagfolk innan kulturminnevernet,men også av psykologar og sosiologar.SymbolverdiKulturminne kan vere nasjonale, lokale, sosiale, religiøse eller etniske symbol; detvil seie at dei kan representera noko anna enn det vi direkte oppfattar visuelt. Tildømes kan Stortingsbygningen vere eit symbol på det norske demokratiet.Historisk kjeldeverdiKulturminna er i seg sjølv, og i samspel med omgjevnaden, viktige kjelder til kunnskapom fortida. Kulturminna gjev meining og tilleggsinfomasjon til det vi kan finne iskriftlege kjelder. Dei er den overleverte ramma kring liv i tidlegare tider og kanfortelje meir direkte om dette enn dei fleste dokument. Det er alltid viktig å sjå påsamanhengen mellom kulturminna og naturlege føresetnader på staden. Tidlegarevar dei meir avhengige enn no av å bu (setje opp hus) i område med gode naturlegeøkonomiske vilkår for ei næring.39Kulturminna i kystsona er visuelle uttrykk for den ressursen havet og sjøen har vorefor menneska som budde i området. Oftast var fisket ikkje den einaste næringsvegen,men kombinasjonen bonde og fiskar var svært vanleg. Dess lenger ut mot havet deibusette seg, dess viktigare var fiskarnæringane som leveveg. Dette syner seg også ikulturminna langs kystsona.