13.07.2015 Views

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Aldersverdi, autentisitetDen rettleiande norma <strong>for</strong> aldersverdi utarbeidd av Riksantikvaren inneheld tokategoriar: A Alle kulturminne som er eldre enn 1750, er verneverdige. Dette gjeldsjølv om kulturminnet seinare er sterkt ombygt. B Alle kulturminne som er bygde iperioden 1750-1850, og som står slik dei opphavleg var, er verneverdige. Autentisiteten(autentisk: opphavleg, ekte) omfattar <strong>for</strong>m, konstruksjon, materialar, overflatehandsaming,bruk og miljøsamanheng. Dei færraste kulturminne er overleverte tiloss heilt urørte i opphavlege omgjevnader. Di<strong>for</strong> vert det ofte gradar av autentisitet ihøve til den perioden vi granskar.Kystlandskap og kystkultur i <strong>Hordaland</strong>Kystlandskapet har prega livet til kystfolket og påverka dei opp gjennom tidene.Landskapet er i stadig endring, overgang frå gamle driftsmetodar til nye, og avviklingav tradisjonell aktivitet, set sine spor.Rikdomen på kulturminne i strandsona syner tydeleg at Noregs historie byrja på kysten,og at ho fram til vår tid har vore nær knytt til kysten og utnyttinga av vatnet som transportvegog matkjelde. Dette ber då også mønsteret i lokaliseringa av kulturminne preg av.Marine og maritime kulturminneOmgrepet kulturminne vert oftast knytt til landjorda. Men også under vatn finst det eirekkje ulike kulturminne. Områda under vatn rommar eit stort potensial <strong>for</strong> funn avkulturminne frå praktisk tala alle kulturhistoriske periodar i Noregs-historia. Heiltopp til vår tid har vatnet vore den viktigaste ferdselsåraog dermed det viktigaste kommunikasjonsleddeti fylket.Dei marine kulturminna (kulturminna i havet) errestar etter denne ferdsla. Den vanlegaste måten åta seg fram på over vatn - bruk av båt - set somkjent ikkje spor. Det er helst når noko går gale ogbåten <strong>for</strong>liser, at bruk kan påvisast ved hjelp avmarine kulturminne.Hovuddelen av funna i dag er skipsvrak og båtfunn.Ein mindre del av vraka har last og komplett utstyrom bord. Slike funn kan vere reine kulturhistoriskeskattkister som gjev kunnskapar og opplysningar omhandelssamband på nasjonalt og internasjonalt plan og ikkje minst om livet på sjøen ombord på norske og utanlandske skip. Men det finst også restar etter den maritimeinfrastrukturen (infrastruktur knytt til havet). Det kan vere ankerplassar, ballastplassar,seglingsmerke, uthamner, seglesperringar, båtdrag og restar etter næringsutøving i sambandmed fiske og fangst. Dette kan vi kalle det maritime kulturlandskapet, som vi altså finnbåde på landjorda og i sjøen.40Eit anna kulturminne under vatn er steinalderlokalitetar. På grunn av havnivåendringar(transkresjon) er det mogeleg å finne tidlegare strandnære steinalderbuplassar fråeldre steinalder under vatn. Ein vurderer potensialet <strong>for</strong> funn til å vere størst i områdetmellom dagens strandline og ned til om lag fem meters djup. <strong>Hordaland</strong> har sterke

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!