Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. Av dei kystbaserte aktivitetane erdesse særskilt nemnde i meldinga (ikkje uttømmande): bading og soling, roing, padling,seglturar, fritidsfiske og andre former for båtliv der naturopplevinga er viktigast.Fylkesdelplan for friluftsliv knyter to krav til omgrepet friluftsliv:· at aktiviteten i hovudsaka må gå føre seg i natur eller naturprega område· at dette skjer på ein berekraftig måte.Det er det miljøvenlege, tradisjonelle friluftslivet som lova skal verne om. Omsynettil bevaring av det biologiske mangfaldet, kulturminne og kulturmiljø er viktig også ihøve til utøving av friluftsliv, og friluftslivet må drivast i høve til prinsippet om eitøkologisk berekraftig samfunn.Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphald i utmark, utgjer fundamentet i norsk friluftslivstradisjonog er lovfesta i friluftslova. Allemannsretten er tufta på respekt for naturenog omsynsfull åtferd både i høve til miljøverdiar, grunneigarar og andre brukarar.Lovverk og forvaltningFriluftslivet er regulert gjennom friluftslova. Føremålet er å verne naturgrunnlagetsom basis for friluftsliv og sikre den retten ålmenta har til ferdsel, opphald og anna inaturen, slik at det vert høve til å utøve friluftsliv som ein helsefremjande, trivselsskapandeog miljøvenleg fritidsaktivitet. Friluftslova gjev høve til fri ferdsel i utmarkog på sjøen, til å dra i land båt på strandstrekning i utmark, til å bade, raste og telte(§§ 2, 6, 7, 8 og 9).Friluftslova set samstundes krav om ferdselskultur (§ 11): ”Enhver som ferdes elleroppholder seg på annen manns grunn eller sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt ogvarsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføremiljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand somkan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.”Frå og med 1. januar 2001 er det innført eit generelt forbod mot vass-scooterar.Andre lover som grip inn i forvaltninga av friluftslivet, er plan- og bygningslova,naturvernlova, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, lov om saltvassfiske, lovom oppdrett og viltlova. Plan- og bygningslova (§ 20-4) gjev høve til å setje av områdefor friluftsliv på sjø i arealdelen i kommuneplanen. Lova er òg eit sentralt verkemiddelnår det gjeld forvaltning og samordning av friluftsinteressene i høve til andre brukarinteresser.Strandsona (100-metersbeltet langs sjøen) er definert som eit område forallmenn bruk, og det er i utgangspunktet generelt forbod mot byggjeverksemd der.44Oppgåvene dei ulike forvaltningsnivåa har i friluftslivsforvaltninga, går fram av § 21i friluftslova. Fylkesmannen har det statlege ansvaret for friluftsliv på regionalt nivå.Det fylkeskommunale ansvaret for friluftslivet kviler på fylkestinget, som kan delegereavgjerdsrett i samsvar med reglane i kommunelova. Kommunane har ei viktig rolle iå ta vare på areal som er viktige for utøving av friluftslivsaktivitetar, og med omsyntil å fremje ålmenta sine friluftsinteresser. Etter endringane i friluftslova harkommunane fått større ansvar og vidare avgjerdsrett i arbeidet med å ta hand omfriluftsinteressene.Det kommunale ansvaret for friluftslivet ligg til kommunestyret,