Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune
Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune
Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
§ 4 om automatisk freda kulturminneByggverk frå perioden 1537-1649 er automatisk freda dersom ikkje anna er bestemt.§ 8 om løyve til inngrep i automatisk freda kulturminneRetten til å dispensere frå automatisk freding av kulturminne er overført tilRiksantikvaren frå 1. januar <strong>2001</strong>.§ 25 om meldeplikt <strong>for</strong> offentlege organKommunen pliktar å sende søknad til <strong>fylkeskommune</strong>n om riving eller vesentlegendring av ikkje-freda byggverk eller anlegg som er oppførte før 1850.Riksantikvaren er direktorat <strong>for</strong> kulturminne<strong>for</strong>valtningen. Fylkeskommunen haransvar <strong>for</strong> kulturminnevernet i fylket og skal sørgje <strong>for</strong> at det vert teke omsyn tilfreda og verneverdige kulturminne og -miljø i planlegginga, også på kommunenivå.Begge har motsegnsrett over<strong>for</strong> arealplanlegginga i kommunen dersom dei kommunaleplanane er i konflikt med kulturminneinteresser.Avgjerd om kva landskap og kulturmiljø som skal prioriterast når det gjeld bevaring,må byggje på ei fagleg vurdering. Berre eit mindretal av dei verdfulle kulturminna viloppnå eit <strong>for</strong>melt vern etter kulturminnelova. Vern må di<strong>for</strong> òg vurderast etter planogbygningslova eller naturvernlova.Rettleiinga ”Estetikk i plan- og byggjesaker” (KRD/MD T-1179) gjev råd om estetikki planhandsaminga mellom anna i høve til landskap og kulturmiljø.Den kommunale og statlege <strong>for</strong>valtninga har lovfesta rutinar <strong>for</strong> samarbeid medkulturminnevernet. Den regionale kulturminne<strong>for</strong>valtninga skal vere høyringsinstanspå ei rekkje saksfelt. Kommunane og andre tiltakshavarar har plikt til å sørgje <strong>for</strong> atdette samarbeidet fungerer.Vurdering av landskapsverdiI arealplanlegginga er det ofte vanskeleg å gje kulturminne og verneverdige landskap<strong>for</strong>svarleg og tydeleg status. Registreringane kan vere ufullstendige, og det er naudsyntmed oppdatering og nøyare undersøkingar i samband med ut<strong>for</strong>minga av kommuneplanog særleg reguleringsplan. Ei avklaring mellom bruk til næringsføremål og verneinteresseri <strong>kystsona</strong> er ikkje mogeleg gjennom eit kortvarig tiltak eller prosjekt, menmå vere ein del av ein pågåande prosess i dei daglege <strong>for</strong>valtningsoppgåvene.For kulturminnevernet ligg det ein fare i å vere <strong>for</strong> kategorisk i vurderinga av verneverdi,særleg <strong>for</strong> mange kulturminne samstundes og <strong>for</strong> svært store område. Vernekriteriaog synet på kva som er verdifullt, kan og vil endre seg over tid. Eit døme pådet er utvalet av freda bygningar, som i dag ikkje gjev representativ dokumentasjonav mangfaldet i kulturhistoria. Slik kan vurderinga av kva som er verneverdig endreseg. Mykje av det vi i dag vurderer som verneverdig, vart <strong>for</strong> berre 20-30 år sidanignorert av vernestyresmaktene.38Klassifikasjon av landskapsverdi er basert på registrering av opplevingsverdi etterkriteria heilskap, variasjon og intensitet (NIJOS).