Fylkesdelplan for kystsona 2001-2004 - Hordaland fylkeskommune

Skjelnæringa er framleis i ein oppbyggings- og utviklingsfase men er kome mangesteg på vegen mot kommersialisering. Bildet er noe ulikt for dei ulike artane. Blåskjeler den arten som får først størs volum for sal. Utviklinga av skjelnæringa vil vereavhenging ressursar for å løyse utfordingar biologisk, teknologisk og marknadsmessig.”Skjellprosjektet” har presentert utfordringane for skjelnæringa i rapporten”Forskning- og utviklingsstrategi for skjelnæringen, november 2000.”Kamskjel, flatøsters og blåskjel er aktuelle artar for dyrking i Hordaland. Artane har ulikekrav til miljø, botntopografi og areal. Generelt indikerer dagens kunnskapar atkamskjeldyrking er mest aktuelt i ytre strok, medan blåskjel truleg kan vere mest aktuelti fjordar og indre kyst. Flatøsters er den mest varmekjære av artane og har størst krav tilplanteplanktonproduksjon. Dette gjer at ”varme pollar” og fjordar er ideelle.Det einaste yngelproduksjonsanlegget for kamskjel i landet ligg i Øygarden. Yngelproduksjonav østers går føre seg i spesielle pollar i Sunnhordland. Forskingsmiljøeti Bergen er leiande i landet når det gjeld kunnskapar om skjel.I dag er det Trøndelag, Rogaland og Sogn og Fjordane som er dei fremste skjelfylkai landet. Dei mange føremonene tilseier at også Hordaland kan verte eit føregangsfylkeinnan skjeldyrking dersom det vert stilt areal til rådvelde for slik produksjon. Flaskehalsarfor næringa er m.a. stabil tilgang på yngel, algegiftar og eigna areal.Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Skjellprosjektet utarbeidd prognosar forhausting av skjel dei neste 20 åra. Under føresetnader om satsing frå næringa og detoffentlege syner prognosane at det er mogleg å auke produksjonen frå 10800 tonn i1999 til 120 000- 160 000 tonn i 2030.Potensialet for skjeldyrking i Hordaland treng ei eiga utgreiing.UtfordringarHavbruk er den kystnæringa som veks raskast. Vi står difor overfor særleg storeutfordringar når det gjeld berekraftig forvaltning av denne næringa.Tilgang til eigna areal/reserveareal for havbrukHavbruksmeldinga (St. meld. nr. 48 (1994-95) Om havbruk) slår fast at ein føresetnadfor å nå vekstmåla i oppdrettsnæringa rekna i lokalitetar og berekraftig utvikling ergod tilgang på høvelege areal langs kysten. Førebyggjande helsearbeid i oppdrettsnæringagjer næringa plasskrevjande i den forstand at det trengst stor avstand (1-5km) mellom anlegga. Kravet gjer at kvart anlegg for oppdrett av laks i sjøen mådisponere tre til fire lokalitetar.56Sjølv om landet samla sett har eit stort potensial for ekspansjon i næringa, er det stormangel på lokalitetar i ei rekkje kommunar. I havbruksmeldinga vert Hordaland trektfram som døme på eit fylke der det knyter seg mange vanskar til ei vidare utvikling avhavbruksnæringa på grunn av manglande disponibelt areal. Denne påstanden må likevelnyanserast sidan nytt utstyr og betre kontroll med fôrspill/ureining gjer at vi framleishar eit stort unytta potensial i fylket.