Betænkning 601 om privatlivets fred - straffelovsrådet 1971 - Krim

More documents

Recommendations

Info

Den oversigt, der nedenfor gives over fremmed ret, hviler i et vist omfang på den fremstilling, den svenske integritetsskyddskommitteé har givet i komiteens betænkning fra september 1970 om »Skydd mot avlyssning«. I oversigten redegøres i første række for de retsregler, der beskytter mod anvendelsen af nyere teknisk udstyr. /. Norge. A. Strafferetlige regler. 1 den norske straffelov findes følgende bestemmelser om privatlivets fred: § 145. »Den, som uberettiget bryter brev eller andet lukket skrift eller baner sig adgang til en andens tillåsede gjemmer eller medvirker hertil, straffes med bøter eller med fengsel indtil 6 måneder. Voldes skade ved derigjennem erhvervet uberettiget kundskab, eller er forbrydelsen forøvet i hensigt at forskaffe nogen en uberettiget vinding, kan fængsel indtil 2 år anvendes. Offentlig påtale finner ikke sted uden fornærmedes begjæring.« § 145 a. »Med bøter eller fengsel indtil 6 måneder straffes den som 1. ved hjelp av hemmelig lytteapparat avlytter telefonsamtale eller annen samtale mellom andre, eller forhandlinger i lukket mote som han ikke selv deltar i, eller 2. ved hjelp av lydbånd eller annen teknisk innretning hemmelig gjør opptak av sam- 16 III. FREMMED RET tale som foran nevnt eller av forhandlin ger i lukket møte som han enten ikke selv deltar i, eller som han har skaffet seg adgang til ved falske foregivender eller ved å snike seg inn, eller 3. anbringer lytteapparat, lydbånd eller annen teknisk innretning i øyemed som foran nevnt. Medvirkning straffes på samme måte. Offentlig påtale finner bare sted, når det kreves av almene hensyn.« § 390. »Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den, som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold. Offentlig påtale finner bare sted, når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.« § 390 a. »Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs åtferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Offentlig påtale finner bare sted, når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn.« Bestemmelsen i § 145 a er indsat i 1958 efter indstilling fra det norske straffelovråd. I straffelovrådets motiver til bestemmelsen anføres bl. a.: Straffelovens § 145 har en generell bestemmelse om krenkelse av brevhemmeligheten, idet den setter straff for den som ube-
ettiget bryter brev eller annet lukket skrift. Loven beskytter derved den fortrolige meddelelse av tanker, følelser og opplysninger fra avsender til mottager. Forbudet mot krenkelse av brevhemmeligheten er gammelt, og det er godt innarbeidet i den almindelige retts- og moralbevissthet. Det betraktes i alminnelighet som en skammelig handling å bryte andres brev og derved bane seg adgang til en viten som bare er bestemt for brevets adressat. Det kan tilføyes at § 145 retter sig ikke bare mot den som bryter brev, men også mot den som bryter annet lukket skrift, f. eks. en annens forseglede dagbøker eller notater. Bestemmelsen retter seg også mot den, som baner seg adgang til en annens tillåste gjemmer, f. eks. for å undersøke de papirer som han har forvart der. Tankegangen er imidlertid i prinsippet den samme: Loven vil beskytte den enkelte mot at utenforstående trenger inn i hans private kunnskapssfære, men beskyttelsen er avhengig av at han selv ved tillukning eller nedlåsning har markert sin interesse i å avskjære utenforstående fra å skaffe seg del i innholdet. § 145 beskytter det skrevne ord mot innblikk fra uvedkommende. Den moderne teknikk har skapt behov for en strafferettslig beskyttelse også for den fortrolige utveksling av tanker, følelser og opplysninger som finner sted muntlig. Ved å koble et hemmelig lytteapparat til en annens telefonledning, eller installere et slikt apparat i hans kontor eller hans hjem, kan man utspionere hans forretningshemmeligheter eller hans intime private liv. Eller et politisk parti kan ved avlytting av et annet partis møter på en høyst utiltalende måte skaffe seg innblikk i drøftelser av fortrolig karakter. Forslaget til ny § 145 a tar sikte på disse forhold. Mens § 145 om brevhemmeligheten inneholder den generelle begrensning i straffetruselen at handlingen skal være uberettiget, har man foretrukket å gi den nye paragraf en mer detaljert utformning som tar sikte på i konkret form å trekke opp grensene for bestemmelsens anvendelsesområde. Rekkevidden av straffetruselen er begrenset ved kravet om at avlyttingen finner sted ved hemmelig lytteapparat. Bestemmelsen vil altså ikke ramme den uberettigede avlytting som kan finne sted ved et ordinært biapparat eller ved utnyttelse av en linjefeil eller ved at flere abonnenter er tilkoblet samme linje. Å kriminalisere alle slike forhold ville etter rådets mening føre alt for langt. Skal man få en sikker avgrensning av området for strafbarhet, bør man innskrenke seg til å ramme de tilfelle av avlytting som har fått en mer graverende karakter ved at det er brukt hemmelig lytteapparat. »Hemmelig« kan lytteapparat naturligvis være selv om det i og for seg er synlig, hvis dets funksjon er skjult. Ved avgj øreisen av hva som er hemmelig lytteapparat må den tekniske innretning betraktes som en enhet. Om man kobler seg inn på en annens telefonledning for å avlytte hans samtaler, er det avlytting ved »hemmelig lytteapparat« selv om ledningen blir tilkoblet gjerningsmannens egen ordinære telefon, slik at selve avlyttingen skjer gjennom denne. Som oftest vil det vel være en fremmed telefon som avlyttes. Men utkastet vil også kunne ramme hemmelig avlytting av gjerningsmannens egen telefon. Således om en mann monterer hemmelig lytteapparat på sin egen telefon for å avlytte sin hustrus samtaler i hans fravær for å skaffe bevis for hennes formentlige utroskap. Foranledningen til at spørsmålet om nye lovbestemmelser om avlytting og lydbandopptak ble tatt opp, var et angivelig forekommet tilfelle av avlytting av et lukket politisk møte. Når man først tar emnet opp til lovregulering, er det imidlertid ikke naturlig å begrense seg til dette tilfelle. Om vi tenker oss at et politisk parti innlegger hemmelig lytteapparat i en politisk motstanders privatleilighet for på denne måte å skaffe seg innblikk i de politiske konversasjoner som foregår i den indre krets, er det ingen grunn til å bedømme dette mildere enn om det er et politisk møte som avlyttes. Og det samme gjelder om det i stedet for politiske 17
Page 1 and 2: STRAFFELOVRÅDETS BETÆNKNING OM PR
Page 3 and 4: INDHOLD Side Indledning 5 I. De sen
Page 5 and 6: Straffelovrådet blev nedsat ved ju
Page 7 and 8: finde frem til fælles forslag. Som
Page 9 and 10: I. DE SENERE ÅRS DISKUSSION AF PRO
Page 11 and 12: 3. Spørgsmålets behandling i Nord
Page 13 and 14: at aflytte samtaler, der føres i d
Page 15: Konklusionen af drøftelserne var,
Page 19 and 20: etale slik oppreisning som retten f
Page 21 and 22: Till böter eller fängelse i högs
Page 23 and 24: I slutningen af 1967 f remlagdes i
Page 25 and 26: IV. GÆLDENDE STRAFFEBESTEMMELSER O
Page 27 and 28: vægt på at bevare indholdet for s
Page 29 and 30: Forretningsforhold, private Forenin
Page 31 and 32: 2° Ved referater af udtalelser, de
Page 33 and 34: man bestemmelsens stk. 1 op i to be
Page 35 and 36: egnet til at virke særlig generend
Page 37 and 38: fremme i den offentlige debat. Man
Page 39 and 40: Dette er imidlertid ikke ensbetyden
Page 41 and 42: nordisk basis været behandlet på
Page 43 and 44: kræve optagelsen udleveret eller t
Page 45 and 46: adio- og fjernsynsudsendelser (nr.
Page 47 and 48: sådant system ikke kunne føre til
Page 49 and 50: hederne ved et upræcist straffekri
Page 51 and 52: strafværdige bør modarbejdes genn
Page 53 and 54: som udspejdning med kikkert normalt
Page 55 and 56: striel spionage, ansattes hemmeligh
Page 57 and 58: 3. Forslag til ændrede straffebest
Page 59 and 60: ved en analogi, jfr. straffelovens
Page 61 and 62: for s. 55 skitserede ændring af ko
Page 63 and 64: stemmeise også med hensyn til priv
Page 65 and 66: hvilke ansvarsgrundlag og hvilke sk
Page 67 and 68:
Erstatningsret, medens Gomard i Jur
Page 69 and 70:
på anden måde end aftalt. Ved Ø.
Page 71 and 72:
foreslå, at bestemmelsen gøres ti
Page 73 and 74:
Hvad derimod angår legemskrænkels
Page 75 and 76:
x. SAMMENFATTENDE BEMÆRKNINGER Str
Page 77 and 78:
GOD PRESSESKIK VED OMTALE AF STRAFF
Page 79 and 80:
form og indhold klart fremgå, at d
Page 81 and 82:
1. Pressenævnets virksomhed er bas
Page 83 and 84:
sen af privatlivets fred. Af nyere
Page 85 and 86:
normalt kun kan få tilkendt skades
Page 87 and 88:
Uhjemlet anvendelse af en andens na
Page 89 and 90:
Til trods for de væsentlige forske
Page 91 and 92:
Photography Act, it being deemed mo
show all

Betænkning 601 om privatlivets fred - straffelovsrådet 1971 - Krim

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?