Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

More documents

Recommendations

Info

28 Torleiv Austad dirigere av statens ideologiske og politiske interesser. Samtidig er det en oppgave for kirken å minne staten om at den har et gudgitt ansvar for å være en rettsstat. 4 Det er derfor kirkens oppgave å kritisere en stat som går ut over sitt mandat og vil herske over sine borgere i spørsmål om tro og livssyn. - Det kristne menneske hører hjemme i begge regimenter og har følgelig både et statlig og et kirkelig ansvar. I det ene tilfellet gjelder det å gjøre sitt til at felleslivet i samfunnet kan baseres på rett og rettferdighet, og i det andre tilfellet står det om kirkens rett til å være kirke, uten ideologisk og politisk innblanding fra staten. Derfor forventes det at kristne mennesker står opp mot en stat som blander seg inn i kirkens indre anliggender, og som vil bestemme over den enkeltes forhold til Gud. Den teologiske plattformen som kirken fant i to-regimentslæren, var til hjelp da strategien for motstandskampen skulle legges. Kirken satset særlig på to felter: kampen for retten og kampen for kirkens selvstendighet. De kom til å bli brennpunktene i kirkekampen. At kirken begynte med å protestere mot rettskrenkelsene i samfunnet og slo til lyd for menneskeverdet og samvittighetsfriheten, bidro til å gi den bred oppslutning i folket. De norske kirkelederne gjorde gjeldende at statens primære oppgave består i å være rettasstat. Den skal fremme rett og rettferdighet og bekjempe maktmisbruk og urettmessig bruk av vold. Hvis staten går ut over sitt kompetanseområde og blander seg inn i kirkens indre anliggender og vil bestemme over den enkeltes tro og livssyn, har kirken både rett og plikt til å protestere. Kirken må selv – ut fra sitt læregrunnlag – kunne avgjøre hva som skal forkynnes og holdes fram som rett Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 og godt etter Guds bud og ordninger. Kirkens kamp for sin selvstendighet ble viktig etter hvert som staten forsøkte å overstyre den og bruke den i sine planer om å nazifisere folket. Mens to-regimentslæren bidro til å klargjøre ansvarsforholdet mellom stat og kirke i den norske kirkekamp, fungerte den i Tyskland – ikke minst i lutherske kretser – som belegg for et skjebnesvangert skille mellom stat og kirke. Konsekvensen var at Hitler fikk ganske fritt rom til å fremme sin politikk, uten at kirken i vesentlig grad tok et oppgjør med hans nasjonalsosialistiske ideologi og politikk. Det som gjorde at kirken langt på vei var lammet i sin kritikk av regimet, var ideén om statens ‘egenlovmessighet’ (Eigengesetzlichkeit). Staten skulle følge sine egne lover, uten innblanding fra kirken. I den grad kirken likevel gjorde motstand, dreide det seg i stor grad om protester mot den teologien som ‘de tyske kristne’ (Deutsche Christen) sto for. Dette kom særlig tydelig til uttrykk i Barmen-erklæringen fra 1934. Verken Bekjennelseskirken eller andre kirkelige motstandsgrupper gikk til frontalangrep mot den nasjonalsosialistiske ideologi som lå til grunn for politikken i Det tredje rike. situasjonsbestemt tolkning Tolkningen av to-regimentslæren i Norge under krigen var bestemt av situasjonen. Kirken kunne dra fordel av at den norske stat konstitusjonelt var en kristen stat. Under henvisning til Grunnlovens §2, som slo fast at “Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion”, uttalte biskopene at det er “nødvendig og vesentlig for kirken å være klar over om staten, som også har med de kirkelige anliggender å gjøre, aksepterer og føler seg bundet av de retts- og moralforpliktelser som kirkens trosgrunnlag, Bibelen og bekjennelsen,
to-regimentslæren i dagens norge Mens to-regimentslæren bidro til å klargjøre ansvarsforholdet mellom stat og kirke i den norske kirkekamp, fungerte den i Tyskland – ikke minst i lutherske kretser – som belegg for et skjebnesvangert skille mellom stat og kirke. Konsekvensen var at Hitler fikk ganske fritt rom til å fremme sin politikk, uten at kirken i vesentlig grad tok et oppgjør med hans nasjonalsosialistiske ideologi og politikk inneholder.” 5 Hele 96% av befolkningen til- hørte den gang Den norske kirke. Det lot seg gjøre å få bred støtte i folket for å formane staten til å være lydig mot den øverste øvrighet, som er Gud. 6 Situasjonen gjorde det uaktuelt for ‘gode nordmenn’ å diskutere biskopenes formaning til staten, selv om det trolig var delte meninger blant folk om biskopenes teologiske argumentasjon. Kirken hadde folket med seg da den gikk ut mot NS-staten, som krenket retten og ville utvide sin makt til å gjelde alle livsområder. Kirken kunne også dra nytte av at biskopene og prestene gjennom sitt teologistudium hadde lært en del om etisk tenkning. Det er verdt å merke seg at kirken den gang var den eneste offentlige institusjon i samfunnet som ga en utførlig begrunnelse for retten til sivil motstand mot okkupasjonsmakten og dens totalitære ideologi. I og med at Høyesterett hadde trådt tilbake allerede i desember 1940, fikk kirken rom til også å kjempe for retten – forstått som teologisk tolket naturrett. 7 kristelig politikk? Ved overgangen fra krig til fred i 1945 var det en ganske utbredt oppfatning i kirken at den nå ville få en ny grotid. På bakgrunn av erfaringene fra okkupasjonen var det mange som håpet å kunne rekristianisere folket. Den voksende sekulariseringen i mellomkrigstiden hadde stoppet opp i krigsårene, og det lå nær å tenke seg at etterkrigstiden ville utløse en kristen folkevekkelse. Men det skjedde ikke. Kirkelig sett var de første årene etter krigen en tung periode. Sekulariseringen fortsatte der den ble bremset ned ved inngangen til 1940-årene. Etter krigen måtte flere og flere innrømme at kirkekampen i stor grad var nasjonalt betinget. Den var ikke begynnelsen til en ny vekkelsesbølge etter det mønster som var kjent fra tidligere vekkelser i landet. For en hel del kristne hadde krigsårene vært en politisk ansvarsvekkelse. Dette var særlig tydelig i flere av frikirkene, hvor det hadde vært en viss tradisjon for å si nei til politiske verv. Men også i Den norske kirke var det en voksende erkjennelse av at politisk arbeid er en viktig utfordring også for aktive kristne. Det ga Kristelig Folkeparti, som ble dannet i 1933, et oppsving. Fra 1960-årene og utover har partiet gått inn i flere ikke-sosialistiske regjeringer og har sågar hatt statsministeren i tre regjeringer. 8 I januar 1998 oppnådde Kristelig Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 29
Page 1 and 2: Dansk tidsskrift for teologi og kir
Page 3 and 4: oG polItIk IntroduktIon Er kirken p
Page 5 and 6: Fra en til to byer: kristen genfore
Page 9 and 10: Forholdet folk-stat-kirke i politis
Page 15 and 16: linje med andre af slagsen, for eks
Page 19 and 20: 360-graders teologi i en smedje tor
Page 21 and 22: Luther afviser således Romerkirken
Page 23 and 24: nemlig på den ene side Romerkirken
Page 25 and 26: når Paulus taler om, at de kristne
Page 27 and 28: ter Luthers opfattelse med god samv
Page 29: folkningen er muslimer. 1 Ellers er
Page 33 and 34: gere å hevde at en her bygger på
Page 35 and 36: som gjerne går under navnet ekkles
Page 37 and 38: av hva den enkelte ‘føler’ er
Page 39 and 40: FrA en tIl to byer Kristen genfores
Page 41 and 42: Svaret synes at ligge i den måde,
Page 45 and 46: modstridende ansigter, som Alasdair
Page 49 and 50: endnu ikke er fuldbyrdet, er ikke,
Page 53 and 54: Ariadne auf Naxos metaforen udspill
Page 57 and 58: missional teologisk uddannelse: det
Page 59 and 60: Grundtvig, kristendom og politik At
Page 61 and 62: Grundtvig, kristendom og politik Gr
Page 63 and 64: ske og de jordiske ting, og heraf k
Page 65 and 66: I det følgende citeres nogle af di
Page 67 and 68: var Danmark i det 19. århundrede m
Page 69 and 70: FrIHed oG FællesskAb - ArVen eFter
Page 71 and 72: er frihed til forskellighed. Frihed
Page 73 and 74: friheden derimod: Ytringsfrihed ska
Page 75 and 76: dagsorden for de vestlige samfund.
Page 77 and 78: Men det kan lade sig gøre, hvis l
Page 79 and 80: dansk oases vision for kirkens enhe
Page 81 and 82:
dansk oases vision for kirkens enhe
Page 83 and 84:
Desmond Tutus udgangspunkt er det d
Page 85 and 86:
denne bog interessant. Wright viser
Page 87 and 88:
dansk oases vision for kirkens enhe
Page 89 and 90:
Anmeldt af Jeppe bach nikolajsen da
Page 91 and 92:
TIMOTHY KELLER DE FORTABTE SØNNERS
show all

Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?