Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

More documents

Recommendations

Info

30 Torleiv Austad Folkeparti 19,7% av stemmene på Norsk Gallup. Siden har tilslutningen til partiet minket betraktelig. Ved Stortingsvalget i 2009 fikk partiet ‘bare’ 5,5% av stemmene, som er den laveste oppslutningen etter krigen. I 2010 kom det forslag fra et utvalg i partiet om å sløyfe den såkalte bekjennelsesparagrafen, som går ut på at alle som ønsker å bli valgt til verv i partiet, må bekjenne den kristne tro og være enig i partiets grunnsyn. Istedenfor dette kravet skal en ifølge det nye forslaget legge vekt på å styrke den kristne profilen i partiets program. På den måten mener utvalget at det fortsatt vil være mulig å målbære kristne verdier i politikken. Saken har ført til en opphetet debatt. Forslaget om å fjerne bekjennelsesparagrafen kommer opp på partiets landsmøte våren 2011. For et politisk parti i et demokratisk samfunn er det ikke enkelt å finne ut hvordan en skal kunne kjempe for kristne verdier i politikken, ikke minst i konkrete saker. Har to-regimentslæren noen betydning for partiets utforming av sin politikk? Det er vanskelig å gi et presist svar. To-regimentslæren er omstridt både blant partiets tillitsvalgte og blant velgerne. I prinsipprogrammet nevnes den ikke. Partiet markerer seg i familiepolitikken og retter fokus på skaperverket og menneskets ukrenkelige verdi. Det har ønske om en restriktiv gen- og bioteknologilov, og er motstander av loven om selvbestemt abort og den nye felles ekteskapsloven. Ellers er gjerne miljøengasjementet sterkt, og en er opptatt av å bidra til at fattige land kan reise seg sosialt og økonomisk. Men er dette en politikk i tråd med to-regimentslæren? Det er viktig å presisere at partiet ikke ønsker å opptre som kirke i den politiske debatten. Partiet taler ikke på kirkens vegne i aktuelle samfunnsspørsmål. Det Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 hører hjemme i en annen kontekst enn der to-regimentslæren er mest relevant. Den er først og fremst beregnet på forholdet mellom kirke og stat. Kristelig Folkeparti er et politisk parti som er opptatt av forholdet mellom kristendom og politikk. Utfordringen er å utforme en politikk på grunnlag av kristne verdier. En må derfor kunne si at to-regimentslæren ikke akkurat treffer det politiske landskapet hvor Kristelig Folkeparti ønsker å hevde seg. De ledende tillitsvalgte i partiet vil ikke trekke direkte linjer fra Jesus og apostlene til sin politikk, selv om det nok har vært enkelte politikere i partiet som for egen del har gått langt i å ville utmynte troen på Jesus Kristus i praktisk politikk. I det store og det hele bygger partiet på den kristne skapertanken, og er opptatt av å ordne felleslivet i samfunnet etter kristen etikk. Det ser ut til at en i dag først og fremst ser sin oppgave i forlengelsen av kristen sosialetikk med tanke på politisk anvendelse. Ellers er partiet innstilt på å skjerme både evangeliet og tros- og livssynsfriheten mot politisk innblanding, og vil at kirken skal ha frihet til å bestemme i eget hus. Det betyr at en – bevisst eller ubevisst – må reflektere over noen av de samme spørsmål som i ligger i skjelningen mellom det åndelige og det verdslige regimente, uten at det nødvendigvis medfører at denne læren legges til grunn for partiets politikk. Fra tid til annen er det blitt hevdet at prinsippet om kristen politikk er uforenlig med to-regimentslæren. Det argumenteres da gjerne med at politikken må utformes på allment grunnlag, og at den derfor ikke bør tilrettelegges etter spesifikt kristne normer – i betydningen normer som har sitt utspring i den kristne tro. Men hvis en mener at det kristne innslaget i politikken består i å fremme verdier som er begrunnet i den kristne skapertroen, er det vanskeli-
gere å hevde at en her bygger på sviktende teologisk grunnlag. En må ikke glemme at enhver kristen hører hjemme både i det åndelige og det verdslige regimente, og at det derfor er legitimt å ta med seg sin kristne tro inn i politikken og la den få konsekvenser for det politiske engasjementet. samfunnets verdigrunnlag Under krigen kunne kirken dra fordel av at §2 i Grunnloven i brede lag av folket ble oppfattet som et verdigrunnlag for det norske samfunnet. Da NS-staten forsøkte å nazifisere befolkningen i landet gjennom tvungen opplæring av barn og ungdom i strid med foreldrenes forpliktelse ved døpefonten og skolens kristne målsetting, kunne kirkens ledere påberope seg Grunnlovens §2 og hevde at den utgjorde statens verdigrunnlag. Fra kirkelig hold ble det argumentert med at kirken av den grunn er statens samvittighet i religiøse og etiske spørsmål. 9 Ved 150 års jubileet for Grunnloven i 1964 fikk Grunnlovens §2 et nytt ledd, idet prinsippet om religionsfrihet ble tatt inn i lovteksten som første ledd og fikk denne ordlyden: “Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.” Dette leddet har betydning for tolkningen av det som kommer etter, og som slår fast at den evangelisklutherske religion “forbliver Statens offentlige Religion”. Det har vært pekt på at religionsfrihetsprinsippet i realiteten gjør det vanskelig å hevde at den konfesjonelle verdibestemmelsen av det norske samfunn er heldekkende. I dommen i Børre Knudsen-saken i 1983 slo Høyesterett fast at statens verdigrunnlag er påvirket av den kristne tradisjon, men også av en rekke andre tradisjoner. Verdiene i Grunnloven inngår i dynamiske prosesser og endres i takt med utviklingen. Forståelsen av “den evangelisk-lutherske to-regimentslæren i dagens norge Religion” i §2, annet ledd, er i dag en annen enn den var i 1814. Dens rolle som konfesjonell styringsnorm i samfunnet er gjennom årene gradvis blitt svekket. I dag kan den ikke juridisk brukes til å fastslå hvilke verdier som staten er forpliktet til å legge til grunn for sin politikk. Det paragrafen uttrykker, er at den evangelisk-lutherske religion skal gjelde som læregrunnlag for Den norske kirke. Men av dette kan det ikke sluttes at staten og andre offentlige institusjoner skal rette seg etter verdier som kan utledes av denne paragrafen. Nå er Grunnlovens §2 under debatt. Trolig blir den endret i forbindelse med en nyordning av forholdet mellom stat og kirke. I forliket mellom de politiske partier på Stortinget i 2008 om nedbyggingen av statskirkeordningen har en forpliktet seg til å gå inn for endringer av denne paragrafen i Grunnloven. Endringen kan komme i 2012. Paragrafen blir trolig erstattet av en verdibestemmelse for det norske samfunnet. Det foreligger forslag om hvordan denne bestemmelsen skal se ut. Forslaget lyder slik: “Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettigheterne.” Hvis grunnlovsendringen etter dette mønsteret går gjennom, vil det bli slått fast at Norge i sitt verdigrunnlag vil videreføre den arven som ligger i den kristne og humanistiske tradisjon. Det vil da være en utfordring for de politiske partier så vel som for andre statsinstitusjoner å reflektere over hva en slik ny verdibestemmelse for samfunnet betyr i praksis. Det er en debatt som vil måtte foregå kontinuerlig. Forståelsen av den kristne og humanistiske arven kan ikke besvares én gang for alle. Partiene så vel som velgerne vil stå overfor stadig nye utfordringer som krever nye svar. Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 31
Page 1 and 2: Dansk tidsskrift for teologi og kir
Page 3 and 4: oG polItIk IntroduktIon Er kirken p
Page 5 and 6: Fra en til to byer: kristen genfore
Page 9 and 10: Forholdet folk-stat-kirke i politis
Page 15 and 16: linje med andre af slagsen, for eks
Page 19 and 20: 360-graders teologi i en smedje tor
Page 21 and 22: Luther afviser således Romerkirken
Page 23 and 24: nemlig på den ene side Romerkirken
Page 25 and 26: når Paulus taler om, at de kristne
Page 27 and 28: ter Luthers opfattelse med god samv
Page 29 and 30: folkningen er muslimer. 1 Ellers er
Page 31: to-regimentslæren i dagens norge M
Page 35 and 36: som gjerne går under navnet ekkles
Page 37 and 38: av hva den enkelte ‘føler’ er
Page 39 and 40: FrA en tIl to byer Kristen genfores
Page 41 and 42: Svaret synes at ligge i den måde,
Page 45 and 46: modstridende ansigter, som Alasdair
Page 49 and 50: endnu ikke er fuldbyrdet, er ikke,
Page 53 and 54: Ariadne auf Naxos metaforen udspill
Page 57 and 58: missional teologisk uddannelse: det
Page 59 and 60: Grundtvig, kristendom og politik At
Page 61 and 62: Grundtvig, kristendom og politik Gr
Page 63 and 64: ske og de jordiske ting, og heraf k
Page 65 and 66: I det følgende citeres nogle af di
Page 67 and 68: var Danmark i det 19. århundrede m
Page 69 and 70: FrIHed oG FællesskAb - ArVen eFter
Page 71 and 72: er frihed til forskellighed. Frihed
Page 73 and 74: friheden derimod: Ytringsfrihed ska
Page 75 and 76: dagsorden for de vestlige samfund.
Page 77 and 78: Men det kan lade sig gøre, hvis l
Page 79 and 80: dansk oases vision for kirkens enhe
Page 81 and 82: dansk oases vision for kirkens enhe
Page 83 and 84:
Desmond Tutus udgangspunkt er det d
Page 85 and 86:
denne bog interessant. Wright viser
Page 87 and 88:
dansk oases vision for kirkens enhe
Page 89 and 90:
Anmeldt af Jeppe bach nikolajsen da
Page 91 and 92:
TIMOTHY KELLER DE FORTABTE SØNNERS
show all

Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?