Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

More documents

Recommendations

Info

32 Torleiv Austad mindre kristendomskunnskap Fram til 1969 ble kristendomsundervisningen i grunnskolen betraktet som Den norske kirkes dåpsundervisning. Lærerne i kristendomskunnskap måtte tilhøre en evangelisk-luthersk kirke. Fra da av ble konfesjonsplikten for lærerne opphevet, selv om undervisningen fortsatt skulle legges opp i tråd med evangelisk-luthersk lære. Utover på 1970- og 1980-tallet ble det tydeligere og tydeligere at den tette forbindelsen mellom skole og kirke fra statspietismens tid på 1700-tallet var svekket. Flere ba seg fritatt for kristendomsundervisning, og på enkelte skoler kom det i gang alternativ livssynsundervisning. I 1997 ble kristendomskunnskap og livssynskunnskap erstattet av et nytt fag, KRL (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap). Dette faget ble imidlertid erklært menneskerettsstridig av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 2007. Året etter ble faget endret til RLE (Religion, livssyn og etikk). At kristendomskunnskap nå ble erstattet av religionskunnskap, innebærer en ytterligere svekkelse av kristendomsdelen i faget. I 2003 vedtok Stortinget å legge til rette for at Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn kan få økonomisk støtte til å styrke og utvikle tilbudene om trosopplæring for sine barn og unge mellom 0 og 18 år. For Den norske kirke var dette et resultat av 30 års kirkelig-pedagogisk reformarbeid som følge av erkjennelsen av at kirken selv må ta ansvaret for opplæringen av sine døpte barn. Det legges opp til at tilbudet om trosopplæring skal nå ut til alle menigheter og ha bredde både kvalitativt og kvantitativt. Kirkemøtet vedtok i 2009 en ny plan for trosopplæringen som har tittelen Gud gir – vi deler. 10 Planen gjelder fra 1. januar 2010. Trosopplæringsreformen har tilført kirken og de øvrige tros- og livs- Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 synssamfunnene en ny giv i barne- og ungdomsarbeidet. Det blir spennende å se om reformen får det omfang og det innhold som lå til grunn for Stortingets beslutning. Selv om det kristne enhetssamfunnet etter hvert har smuldret opp og den tette forbindelsen mellom skole og kirke nærmest er oppløst, er det flere tegn på at kirken lever og er aktiv på flere felter. 11 Men det kirkelige arbeid er mer differensiert enn før. Det gjør det vanskeligere å opptre samlet. Både teologiske spenninger og sprikende kirkelige oppfatninger tærer på samhørigheten i kirken. Det har allerede ført til en viss avskalling. Spørsmålet er om det vil utvikle seg til kirkesplittelse. Det vil trolig gjøre det enda vanskeligere å praktisere toregimentslæren slik en kunne gjøre under krigen. statskirkeordningen Siden midten av det 19. århundre har det vært gjort mange forsøk på å reformere ordningen av forholdet mellom stat og kirke. I noen tilfeller har det kommet reformer som har bidratt til å gjøre kirken mer selvstendighet og uavhengig av staten. Men inntil nylig har ikke staten villet gi fra seg den øverste styringen av Den norske kirke. Nå er vi inne i en fase som etter all sannsynlighet innebærer endringer i de paragrafer i Grunnloven som legger grunnlaget for statskirkeordningen. Men det er ennå for tidlig å si hvordan nyordningen av forholdet mellom stat og kirke vil bli. Det som synes klart, er at det anakronistiske i statskirkeordningen blir tydeligere etter hvert som Norge blir mer pluralistisk og multireligiøst. Hvis vi skal vurdere statskirkeordningen ut fra to-regimentslæren, er det ikke vanskelig å se at det er en problematisk ordning. Gjennom årene har ordningen gitt kirken en del privilegier og politisk makt. Det er en form for kirkestyre
som gjerne går under navnet ekklesiokrati, og som er et brudd med skjelningen mellom statlig og kirkelig myndighet i lys av toregimentslæren. Men statskirkeordningen kan også ha som følge at staten overstyrer kirken og vil kontrollere innholdet i dens forkynnelse og undervisning. I sin mest outrerte form kalles dette caesareopapisme. Denne faren har vært – og er fortsatt – en reell trussel. Det var særlig tydelig under okkupasjonen. Men både før og etter krigen kan vi finne eksempler på at staten har villet definere romsligheten i kirken og velge kirkeledere etter eget kirkelig og politisk skjønn. Fortsatt er det slik at staten utnevner biskoper og proster. Det gir muligheter for å se bort fra kirkelige innstillinger og avstemningsresultater, og velge folk som regjeringen anser seg best tjent med. Uansett om det er kirken som griper inn på statens område, eller staten som griper inn på kirkens område, ligger det et korrektiv i læren om det åndelige og det verdslige regimente. Selv om denne læren i dag ikke lar seg anvende på samme måten som i den gamle enhetskulturen, er den i alle fall en sterk påminnelse om at statskirkeordningen – teologisk vurdert – er en problematisk organisering av forholdet mellom kirke og stat. Ordningen innbyr til overgrep både den ene og den andre veien. overordnet modell Selv om det norske samfunn i dag er langt mer mangfoldig enn før, har to-regimentslæren like fullt betydning for vår tenkning omkring forholdet mellom stat og kirke. Vi har her å gjøre med et teologisk grunnmønster som viser forskjellen og sammenhengen mellom statens oppgave og kirkens oppgave. Statens oppgave består i å være rettsstat og på den måten sørge for borgernes sosiale ve og vel. 12 Når staten ivaretar rett to-regimentslæren i dagens norge og rettferdighet for alle i samfunnet, er den et organ for Guds skapende og oppholdende virksomhet i verden. Samtidig har staten sine grenser. Den skal ikke være en totalitær makt som tar sikte på å dekke alle menneskelige behov og binde samvittigheten i spørsmål som har med tro og livssyn å gjøre. Det har vært diskutert om velferdsstaten i etterkrigstiden har utviklet seg i totalitær retning og opptrer som en sekulær All-Fader, idet den synes å legge vinn på å tilfredsstille et bredt spekter av åndelige og materielle behov i samfunnet. 13 To-regimentslæren kan fortsatt oppfattes som en påminnelse om at kirkens oppgave består i å forkynne evangeliet med grunnlag i Guds ord og kirkens lære. Det gjelder at dette – så langt som mulig – kan skje uavhengig av ideologiske og politiske interesser i samtiden. Kirken har også sine grenser. Den skal ikke opptre som en politisk institusjon eller som et politisk parti. I den grad kirken måtte forsøke å tilrive seg herredømmet over staten eller å styre utformingen av dens politikk, forfeiler den sitt oppdrag i verden. Kirke og stat kan imidlertid ikke skilles helt. Det er og bør være en viss interaksjon mellom dem. Staten har ansvar for å fordele godene i samfunnet så rettferdig som mulig, uavhengig av rase, sosial status og religion. Det er også en statlig oppgave å sørge for at kirken og andre religiøse fellesskap har rettslig grunnlag for å kunne utøve sin gjerning i frihet og i respekt for menneskerettighetene. Av kirken forventes det at den reiser etiske spørsmålsstillinger ut fra sitt kristne menneskesyn. Hvis staten eller andre institusjoner i samfunnet krenker menneskeverdet, hører det med til kirkens kall å protestere. Tier kirken, kan det være et tegn på at den svikter sitt oppdrag. På reformasjonstiden, da to-regiments- Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke / 02 / 11 33
Page 1 and 2: Dansk tidsskrift for teologi og kir
Page 3 and 4: oG polItIk IntroduktIon Er kirken p
Page 5 and 6: Fra en til to byer: kristen genfore
Page 9 and 10: Forholdet folk-stat-kirke i politis
Page 15 and 16: linje med andre af slagsen, for eks
Page 19 and 20: 360-graders teologi i en smedje tor
Page 21 and 22: Luther afviser således Romerkirken
Page 23 and 24: nemlig på den ene side Romerkirken
Page 25 and 26: når Paulus taler om, at de kristne
Page 27 and 28: ter Luthers opfattelse med god samv
Page 29 and 30: folkningen er muslimer. 1 Ellers er
Page 31 and 32: to-regimentslæren i dagens norge M
Page 33: gere å hevde at en her bygger på
Page 37 and 38: av hva den enkelte ‘føler’ er
Page 39 and 40: FrA en tIl to byer Kristen genfores
Page 41 and 42: Svaret synes at ligge i den måde,
Page 45 and 46: modstridende ansigter, som Alasdair
Page 49 and 50: endnu ikke er fuldbyrdet, er ikke,
Page 53 and 54: Ariadne auf Naxos metaforen udspill
Page 57 and 58: missional teologisk uddannelse: det
Page 59 and 60: Grundtvig, kristendom og politik At
Page 61 and 62: Grundtvig, kristendom og politik Gr
Page 63 and 64: ske og de jordiske ting, og heraf k
Page 65 and 66: I det følgende citeres nogle af di
Page 67 and 68: var Danmark i det 19. århundrede m
Page 69 and 70: FrIHed oG FællesskAb - ArVen eFter
Page 71 and 72: er frihed til forskellighed. Frihed
Page 73 and 74: friheden derimod: Ytringsfrihed ska
Page 75 and 76: dagsorden for de vestlige samfund.
Page 77 and 78: Men det kan lade sig gøre, hvis l
Page 79 and 80: dansk oases vision for kirkens enhe
Page 81 and 82: dansk oases vision for kirkens enhe
Page 83 and 84: Desmond Tutus udgangspunkt er det d
Page 85 and 86:
denne bog interessant. Wright viser
Page 87 and 88:
dansk oases vision for kirkens enhe
Page 89 and 90:
Anmeldt af Jeppe bach nikolajsen da
Page 91 and 92:
TIMOTHY KELLER DE FORTABTE SØNNERS
show all

Dansk tidsskrift for teologi og kirke - Menighedsfakultetet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?