ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

More documents

Recommendations

Info

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | dette er Hurtigruten | den store jubelferden | Administrerende direktør | Flåteoversikt | Adresser | «De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss mot, men vi kan i stor grad påvirke andre forhold som betyr noe for vår regularitet.» regnskapet preget av et ekstreMt År Regnskapet for 2011 viser at året har vært ekstremt for Hurtigruten. Flere ekstraordinære forhold og hendelser gir utslag. Resultatet før skatt ble -153 millioner kroner, mot et overskudd på 22 millioner kroner for 2010. Halvparten av tilbakegangen skyldes avsetninger som følge av uenighet med ESA knyttet til tilleggsavtalen med Samferdselsdepartementet for perioden 2008-2011 samt manglende oppgjør knyttet til utleie av MS Finnmarken til oljeindustrien. Ytterligere 100 millioner kroner skyldes kanselleringer som følge av ekstremvær og andre hendelser, annet enn brannen om bord på MS Nordlys. Tapte inntekter og økte kostnader som følge av brannen som rammet MS Nordlys gir en samlet negativ effekt på 20 millioner kroner. I henhold til IFRS skal imidlertid deler av forsikringsoppgjøret inntektsføres, og regnskapsmessig gir dette en positiv effekt på 47 millioner kroner for 2011. Vi har tidligere redegjort for at ESA mener at Hurtigruten er blitt overkompensert i den tilleggsavtalen Samferdselsdepartementet og Hurtigruten inngikk for perioden 2008-2011. Dette er et tillegg til den gamle Hurtigruteavtalen fra 2004, og sommeren 2011 krevde ESA at staten måtte kreve tilbake den godtgjørelsen som var betalt for mye, uten å spesifisere størrelsen på beløpet. Både den norske stat og Hurtigruten har anket ESAs avgjørelse inn for EFTAdomstolen, der saken trolig vil bli avgjort i løpet av 2012. Av forsiktighetshensyn har Hurtigruten gjort en avsetning på 35 millioner kroner i 2011-regnskapet, men vi mener å ha en god sak. I regnskapet for 2011 har vi også foretatt en avsetning på 46 millioner kroner knyttet til vår chartervirksomhet fordi det tar lang tid å få oppgjør etter oppdraget i Australia som ble avsluttet i oktober. Saken er sendt til voldgift. Også her mener vi at vårt krav vil vinne frem, idet avtalen etter vår mening er klar og tilsvarende den som vi har hatt ved tidligere utleie til oljeindustrien. 2011 vil gå inn i historien som et år med ekstreme værforhold. I november og desember ble norskekysten herjet av Berit, Cato og Dagmar – sterk storm, og til dels orkan, førte til rekordmange kanselleringer. I løpet av årets siste fem uker hadde vi like mange kanselleringer som vi normalt har i løpet av et helt år, og det kostet oss 40 millioner kroner. I tillegg hadde vi dessverre kanselleringer som ikke skyldtes værforholdene, og disse belastet regnskapet med rundt 45 millioner korner. regulariteten avgjØrenDe For lØnnsoMheten Hurtigrutens regularitet er avgjørende for vår leveringsdyktighet og vår lønnsomhet. De ekstreme værforholdene kan vi ikke gardere oss mot, men vi kan i stor grad påvirke andre forhold som betyr noe for vår regularitet. Vi skal operere skipene våre på en måte som ivaretar sikkerhet, kvalitet og forutsigbarhet. Vi ser at det store antall kanselleringer i 2011 har ført til en nedgang i antall distansereiser, og det er en trend vi skal snu ved å bli mer pålitelige i forhold til våre ruteplaner. Kystens befolkning er vant til at dårlig vær kan føre til at havneanløp må avlyses, men ellers må de kunne stole på at Hurtigruten kommer frem som lovet – og vi har en organisasjon som setter sin ære i å innfri dette løftet overfor de reisende. Hurtigruten har aldri hatt så høy kapasitetsutnyttelse som i fjor. Den steg fra vel 69 prosent i 2010 til 73,5 prosent i 2011, og bekrefter at vår satsing på vintersesongen har gitt resultater. vekst i booking Selv om markedet er tøft, opplever vi vekst i bookingtallene for 2012. Ved utgangen av februar er volumet 5,7 prosent høyere enn det var på tilsvarende tid i 2011, og prisene ligger gjennomgående fem prosent over fjoråret. Rett nok har vi merket en fallende tendens i bookingtallene de siste månedene, og tiltak er satt i verk for å snu denne trenden. Tyskland er fortsatt vårt desidert største marked utenfor Norge, men vi har i 2011 registrert en gledelig økning i antall reisende fra Storbritannia etter at vi nå har satset på charterflygninger fra England. Den nye Hurtigruteavtalen er viktig for selskapet. Den gir større forutsigbarhet enn tidligere avtaler som ikke har dekket de faktiske kostnadene med å levere daglige anløp i de 34 havnene som inngår i ruten mellom Bergen og Kirkenes. Den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2012, og den løper ut 2019. Gjennomsnittlig årlig kompensasjon utgjør 640 millioner kroner (2011-kroneverdi). Det tilsvarer dobbelt så mye som den tidligere avtalen, inkludert tilleggsgodtgjørelsen, og tre ganger så mye som den gamle avtalen. I mars 2012 signerte vi nye låneavtaler, perioden med en spesiell avtale med finanskreditorene var over. Dette representerte slutten på den omfattende restruktureringen som ble påbegynt i 2008. Vi skal imidlertid fortsette kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid og øke kapasitetsutnyttelsen ytterligere. Det vil gi bedre inntjening, og gjøre det mulig å halvere gjelden i løpet av de neste fem årene. På den måten vil selskapet bli langt sterkere og få økt handlefrihet. Selv om 2011 ga oss et tilbakeslag, har vi lagt et godt grunnlag for vekst og resultatfremgang. Vi har økt kapasiteten og fått en mer moderne flåte ved å få MS Finnmarken tilbake til norskekysten. Skipet erstatter det eldste vi har hatt i rute, MS Nordstjernen. Den nye avtalen med staten gir grunnlag for positiv inntjening også utenom de få sommermånedene der Hurtigruten tradisjonelt sett har gått med overskudd. Den nye statsavtalen ville ikke vært mulig uten sterkt engasjement fra politikere langs hele kysten. Kystens befolkning reddet hurtigruteproduktet og gjør det mulig å videreføre en 119 år gammel tradisjon. Vi skal gjøre vårt ytterste for å vise oss tilliten verdig. Hurtigruten har en viktig rolle og et unikt produkt både som kystbefolkningens trofaste tjener og som leverandør av en cruiseopplevelse i verdensklasse. Olav Fjell Administrerende direktør 10
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Hurtigrutens produktområder | Organisasjon | Helse, miljø og sikkerhet | visjonær grunnlegger Mens Nansen og Amundsen konsentrerer seg om polområdene, om Grønlandsisen, om Nordpolen, om Nordvestpassasjen og Sydpolen, konsentrerer kaptein Richard With seg om kystlinjen her hjemme. Han er fra Tromsø opprinnelig, men har også bodd på Risøyhamn og på Stokmarknes i Vesterålen, og vet hva kysten betyr for folk. Nansen og Amundsen bygger effektivt Norges anseelse internasjonalt. Richard With vil binde Norge sammen med dampskip. Søndagsmorgenen 2. juli 1893 la DS Vesteraalen ut fra kai i Trondheim med kurs for Hammerfest. Snaue tre døgn senere la de til kai - 30 minutter før annonsert rutetid. Direktør Richard With sto selv på broen. Richard With skapte en kommunikasjonsmessig revolusjon. Postgangen på vinteren kunne tidligere ta flere måneder. Med 70 000 kroner i årlig posttilskudd klarte Richard With det på få dager. Dette var de første nattseilerne, som året gjennom manøvrerte seg opp og ned denne taggete, ugjestmilde kystlinjen. Mange mente det var hasardiøst, og kun Richard With hadde mot til å tilby tjenesten. Kartmaterialet var minimalt, kun en håndfull fyrhus var ført opp nord for Trondheim og man manøvrerte fra åpen bro. Logg og dagbøker fortalte hvor det var trygt å seile, og var været ille nok rodde man foran damperen med lanterne for å vise vei. Bragden til Richard With – Hurtigrutens far – kan på mange vis sammenlignes med våre store utforskeres bragder. Som sine samtidige Nansen og Amundsen viste han vei, han tok sjanser og satset – for å samle en nasjon spredt rundt i et langt og utilgjengelig landskap. At Hurtigruten – etter snart 120 års drift – fortsatt eksisterer sier mye om Withs visjoner. Fra de første seilingene hadde Richard With med seg turister fra utlandet. Han lagde markedsmateriell – på tysk og engelsk. Han kombinerte reiseliv og lokaltransport. Han så mulighetene i verdens vakreste kystlinje. Han bragte turismen nordover og gjorde Norge kjent som Midnattssolens land. Richard With var utålmodig og søkte allerede i 1896 seg videre – over Barentshavet – til Svalbard. Han etablerte «The Sports route» fra Nordkapp til Spitsbergen i 1896. Samme år fikk han oppført Svalbards første hotell i Adventfjorden. Historiene fra Svalbard fikk han fortalt gjennom sin egen avis – «Spitzbergen Gazette». Artiklene ble skrevet på norsk, engelsk eller tysk. Hurtigruten ASA seiler i kjølvannet til Richard With, ikke bare på norskekysten. Vi er hybriden med en kombinasjon av gods, lokaltransport og internasjonal turisme. Vi har fortsatt hoteller på Svalbard, og seiler fortsatt «The Sports route» - men nå gjør vi det til Grønland, Antarktis og selvfølgelig Svalbard - med ekspedisjonsskipet MS Fram. 11
Page 1 and 2: Årsrapport 2011
Page 3 and 4: Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 9: Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 13 and 14: Molde Ålesund Måløy Florø Molde
Page 33 and 34: 120 110 100 90 80 70 60 50 Innhold
Page 61 and 62:
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
show all

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?