ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

More documents

Recommendations

Info

Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010 Endring EUR/NOK 5% 4,9 (4,9) 5,7 (4,2) Endring USD/NOK 5% (1,3) (1,5) (1,3) (1,4) Endring GBP/NOK 5% 0,4 1,6 0,4 1,6 Endring AUD/NOK 5% 9,4 10,7 9,4 10,1 Beregningene forutsetter at norske kroner svekker seg med fem prosent mot de relevante valutaene. Ved en tilsvarende styrkelse vil beløpene få motsatt verdi. Effekt på egenkapitalen blir ulik effekten på resultatet på grunn av at valuta- og bunkersderivater bokføres som sikring, og verdiendringer på disse tas direkte mot egenkapitalen. (ii) Prisrisiko Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til bunkers, og styret har vedtatt en sikringsstrategi som går ut på å gjøre kvartalsvise, rullerende sikringer for 20-80 prosent av forventet bunkersforbruk i 4-6 kvartaler fremover i tid, hvor en større andel er sikret for de nærmeste kvartalene og mindre for de kvartaler lengst utover i tid. I tillegg opererer konsernet med en ”stop-loss” strategi hvor usikret beløp søkes sikret dersom oljeprisen overstiger et på forhånd bestemt nivå. Det er gjort terminsikringer på 48 prosent av forventet bunkersforbruk for 2012, fordelt med en høyere andel de nærmeste kvartaler og en lavere andel mot slutten av året. Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer av pris på bunkers og alle andre variabler holdt konstant. Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010 Endring bunkerspris 20 % (36,6) 1,3 (30,5) 2,4 Beregningene for resultatet tar utgangspunkt i gjennomsnittlig usikret bunkersvolum, og viser hvordan en økning på 20 prosent i bunkersprisene ville gitt utslag i regnskapet for 2010 og 2011. Effekt på egenkapitalen blir ulik effekten på resultatet på grunn av at sikringsforretningene oppfyller kravene til sikringsbokføring, og urealiserte endringer i verdien føres mot egenkapitalen. (iii) Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til kortsiktige og langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm. Fastrentelån utsetter konsernet for virkelig verdi renterisiko. I løpet av 2010 og 2011 har konsernets lån til flytende rente hovedsakelig vært i norske kroner i tillegg til at en andel av lånene i Kystruten KS (SPE) og Kirberg Shipping KS (SPE) er i euro og amerikanske dollar. Konsernet styrer den flytende renterisikoen ved hjelp av flytende-til-fast rentebytteavtaler. Rentebytteavtaler innebærer en konvertering av flytende rente lån til fastrente lån. Gjennom rentebytteavtalene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Pr. 31. desember 2011 er en mindre del (cirka 8 prosent) av konsernets gjeld sikret. I forbindelse med Hurtigrutens refinansiering av gjelden i mars 2012 vil det bli etablert rentesikringer for 40-60 prosent av banklånet. Tabellen nedenfor viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået og alle andre variabler holdt konstant. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende derivater. Effekt på resultat etter skatt Effekt på egenkapitalen (Beløp i millioner kroner) 2011 2010 2011 2010 Endring i rentenivået med +50 basispunkter (11,4) (12,2) 1,1 1,1 Ved en økning i den flytende renten på 0,5 prosentpoeng, ville rentekostnadene i konsernet økt med omlag 11,4 millioner kroner (2010: 12,2 millioner kroner) etter skatt. Egenkapitalen ville vært 1,1 millioner kroner (2010: 1,1 millioner kroner) høyere som et resultat av endring i virkelig verdi på rentebytteavtaler. (b) Kredittrisiko Konsernet har ingen vesentlige konsentrasjoner av kredittrisiko. Betaling ved salg til sluttkunde skjer med kontanter eller bruk av kjente kredittkort. Salg til eksterne agenter skjer enten mot forhåndsbetaling/kredittkort eller ved at det utstedes faktura. Konsernet har rutiner som skal sikre at kreditt kun gis til agenter med tilfredsstillende kredittverdighet. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. Motparter ved derivatkontrakter og kontanttransaksjoner er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Konsernet har rutiner som begrenser eksponering mot kredittrisiko knyttet til en enkelt finansinstitusjon. Pr. 31. desember 2011 var en større andel kundefordringer enn normalt forfalt, men ikke nedskrevet. Dette skyldes primært at tilleggskompensasjon fra staten ikke er oppgjort i påvente av pågående ESA sak vedrørende hvorvidt tilleggsbevilgningen strider mot EUs regler om statsstøtte. Kredittrisikoen ovenfor staten som kunde ansees som meget lav. Forholdet er nærmere omtalt i note om betingede utfall (note 5) og note om fordring og andre investeringer (note 12). I tillegg kommer økning i forfalte kundefordringer fra konsernets virksomhet i Australia som er avsluttet. Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspart angående utestående krav i forbindelse med utleie av MS Finnmarken. Hurtigruten vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn valgt å foreta en regnskapsmessig avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Forholdet er nærmere omtalt i note om betingede utfall (note 5). (c) Likviditetsrisiko Styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider, samt å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter. Konsernet har konsernkontoordning som sikrer at deler av konsernets frie likviditet er tilgjengelig for morselskapet, og således minimerer risikoen for at interne forhold skal påføre konsernet likviditetsproblemer. Nedenfor er gitt en oversikt over forfallstrukturen knyttet til konsernets finansielle forpliktelser. (Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år 31. desember 2011 Banklån 1 186 071 2 440 819 86 133 54 202 Konvertibelt lån 50 538 - - - Obligasjonslån 52 067 - - - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 719 462 - - - Sum 2 008 137 2 440 819 86 133 54 202 31. desember 2010 Banklån 282 378 3 546 231 143 748 173 998 Konvertibelt lån 4 840 50 618 - - Obligasjonslån 5 115 53 494 - - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 679 257 - - - Sum 971 590 3 650 344 143 748 173 998 56
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten Eierstyring og selskapsledelse Aksjonærinformasjon Styrets beretning Regnskap og noter | Regnskap konsern | Regnskap morselskap | Regnskap konsern Hurtigruten har definerte, finansielle lånebetingelser ("Financial Covenants") knyttet til sine låneforpliktelser (note 17). Pr. 31. desember 2011 var samtlige av lånebetingelsene innfridd. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets derivater klassifisert i forhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunkt i kontrakten. Valutaterminkontrakter gjøres opp brutto, mens renteswapper og terminkontrakter for bunkers gjøres opp netto. Beløpene i tabellen er udiskonterte kontantstrømmer. (Beløp i 1 000 kroner) Under 1 år 1-3 år 3-5 år Over 5 år 31. desember 2011 Valutaterminkontrakter - sikring - utbetalinger (465 240) - - - - innbetalinger 493 115 - - - Renteswapper - sikring - utbetalinger (6 344) (6 327) - - - innbetalinger - - - - Terminkontrakter bunkers - sikring - utbetalinger - - - - - innbetalinger 6 341 - - - 31. desember 2010 Valutaterminkontrakter - sikring - utbetalinger (614 189) (351 563) - - - innbetalinger 605 953 374 675 - - Renteswapper - sikring - utbetalinger (8 196) (17 057) - - - innbetalinger - - - - Terminkontrakter bunkers - sikring - utbetalinger - - - - - innbetalinger 11 755 - - - 4.2 risiko knyttet til kapitalforvaltning Konsernets langsiktige målsetting med kapitalforvaltning er å sikre fortsatt drift, og gjennom dette sikre fremtidig utbytte for aksjonærene. Videre er målet å opprettholde en optimal kapitalstruktur, og gjennom dette å redusere konsernets kapitalkostnader. Det har ikke vært vesentlige endring i konsernets kapitalforvaltning fra 2010 til 2011. For blant annet å opprettholde og forbedre kapitalstrukturen, vil utbytte eller tilbakebetaling av kapital til aksjonærene ikke være aktuelt på kort sikt. Som en del av kapitalforvaltningen, og en del av restruktureringsplanen vedtatt og gjennomført i perioden 2008-2011, har det vært et prioritert område for konsernet å selge unna virksomhet som er definert som ikke-kjernevirksomhet, samt gjennomføring av emisjon primo 2009. Selskapet har en opportunistisk holdning til videre salg av virksomheter definert utenfor kjernevirksomhet. Det er ikke planlagt flere aksjeemisjoner på kort og mellomlang sikt. Konsernet overvåker kapitalstrukturen gjennom oppfølging av blant annet egenkapitalandelen. Dette forholdstallet beregnes som egenkapital dividert på totalkapital, og var pr. 31. desember 2011 på 26,0 prosent (31. desember 2010: 26,1 prosent). Konsernet har et konvertibelt obligasjonslån på totalt 48,4 millioner kroner som innregnes som egenkapital i forhold til konsernets låneavtaler. Inkludert dette var egenkapitalandelen pr. 31. desember 2011 på 26,7 prosent. Selskapet oppfyller kravene til egenkapital i låneavtalene (note 17). note 5 betingeDe utFall Pr. 31. desember 2011 hadde konsernet betingede forpliktelser knyttet til bankgarantier og andre garantier, samt andre forhold oppstått i forbindelse med den ordinære driften. Det er ikke forventet at det vil oppstå noen vesentlige forpliktelser knyttet til de betingede forpliktelsene, med unntak av det som allerede er avsatt i regnskapet (note 20). Medlemskap i NOx-fondet I regnskapet for 2011 er NOx-avgiften kostnadsført med 13,4 millioner kroner (2010: 14,0 millioner kroner). NOx-fondets medlemmer forplikter seg gjennom Miljøavtalen kollektivt å redusere sine utslipp med til sammen 18 000 tonn NOx fordelt på 2 000 tonn i 2008, 4 000 tonn i 2009 og 12 000 tonn i 2010. Den 14. desember 2010 ble det undertegnet en ny Miljøavtale om NOx for perioden 2011-2017. Totalt skal næringsorganisasjonene i Miljøavtalen 2011-2017 redusere utslippene med 16 000 tonn NOx, samt at effekten av oppnådde utslippsreduksjoner for hele perioden skal opprettholdes. Avtalen har i denne perioden dels årlig og dels to-årige mål som skal oppfylles og fordeler seg på 3000 tonn i 2011, 2000 tonn i 2012, 4000 tonn i 2013 og 2014, 4000 tonn i 2015 og 2016 og 3000 tonn i 2017. Statens forurensningstilsyn vil følge opp at fondet når sine mål. Dersom målene ikke nås kan medlemmene pålegges å betale full avgift for sin andel av utslippene. Et slikt pålegg vil beregnes ut fra prosentvis andel av ikke oppnådd kollektiv målsetning. Fondet har oppnådd sine mål for årene 2008-2010. NOx-fondet melder på sine nettsider at dersom alle omsøkte tiltak gjennomføres som forutsatt frem til utløpet av 2011, vil næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet oppfylle en samlet utslippsreduksjonsforpliktelse for 2011. tilleggsavtale til statens kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen – Kirkenes I 2004 tildelte norske myndigheter Hurtigruten ASA en kontrakt for levering av transporttjenester langs norskekysten, fra Bergen til Kirkenes, med løpetid 2005-2012. Denne kontrakten ble gitt etter en anbudsrunde. I oktober 2008 ble kompensasjonen til Hurtigruten ASA økt for den resterende kontraktsperioden ved refusjon av 90 prosent av NOx-betalingen, generell kompensasjon på grunn av økte kostnader samt anledning til å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10 for den resterende kontraktsperioden. Samferdselsdepartementet har lagt til grunn at tilleggsbevilgningen er i tråd med statsstøtteregelverket. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i juli 2010 en formell undersøkelse for å etterprøve om tilleggsavtalen inngått i 2008 er i samsvar med EØSreglene for statsstøtte. ESA konkluderte i juni 2011 at tilleggskompensasjonen ikke ble innvilget i samsvar med EØS-reglene. Det fremkom ikke av konklusjonen hvor stor del av tilleggsavtalen ESA mener representerer ulovlig statsstøtte. Hurtigruten har pr. 31. desember 2011 inntektsført 405 millioner kroner (herav 89 millioner kroner i 2011) under tilleggsavtalen inklusiv effekten av å redusere antall skip om vinteren fra 11 til 10, og mottatt 170 millioner kroner av dette. Staten ved Samferdselsdepartementet har anket avgjørelsen fra ESA og erklært at ingen del av tilleggskompensasjonen representerer ulovlig statsstøtte. Hurtigruten har også anket. ESA gav sitt tilsvar den 15. desember 2011 og opprettholdt der sin påstand om at Hurtigruten er overkompensert i perioden. Staten ved Samferdelsdepartementet og Hurtigruten deler ikke ESAs oppfatning og saken vil avgjøres i EFTA domstolen. Saken er berammet til 18. april 2012. Normalt tar det opp mot et halvt år før dom i saken foreligger. Hurtigruten har av forsiktighetshensyn gjort en regnskapsmessig avsetning på 35 millioner kroner pr. 31. desember 2011 vedrørende tilleggsavtalen. Avsetningen er bokført som en reduksjon både i kontraktsinntektene og i fordringen mot staten (note 12). Eksisterende avtale med staten ved Samferdselsdepartementet ble avsluttet 31. desember 2011 etter at Hurtigruten og staten den 13. april 2011 ble enige om en ny avtale for kystruten Bergen – Kirkenes for perioden 2012-2019. Ny avtale trådte i kraft 1. januar 2012. Voldgiftssak charter Hurtigrutens australske datterselskap Hurtigruten Pty Ltd har anlagt voldgiftssak mot kontraktspartner angående utestående krav i forbindelse med charter av MS Finnmarken. Det utestående kravet beløper seg til 360 millioner kroner. Hurtigruten vurderer å ha en god sak, men har av forsiktighetshensyn valgt å foreta en regnskapsmessig avsetning på 46 millioner kroner pr. 31. desember 2011. Avsetningen er bokført som avsetning tap 57
Page 1 and 2:
Årsrapport 2011
Page 3 and 4:
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 5 and 6: Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 13 and 14: Molde Ålesund Måløy Florø Molde
Page 33 and 34: 120 110 100 90 80 70 60 50 Innhold
Page 55: Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
Page 107 and 108:
Innhold Om Hurtigruten Virksomheten
show all

ÅRSRAPPORT 2011 - Hurtigruten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?