utfordringene - Statoil

Statoil erkjenner i sin klimastrategi at det er en
sammenheng mellom produksjon og forbruk av
fossilt brennstoff, utslipp av karbondioksid
(CO ) og global oppvarming. Som et olje- og
2
gasselskap er Statoil en del av problemet, men vi
jobber også aktivt med å bli en del av løsningen.
Fire områder utgjør pilarene i innsatsen for å
redusere virkningen av vår virksomhet på
klimaet:
• Bruke den tilgjengelige energien stadig mer
effektivt.
• Utvikle renere energibærere. Målet er å
skape en lønnsom forretning på grunnlag av
bærekraftig energiproduksjon og økt bruk av
fornybar energi.
• Bruke kvotehandel med CO (inkludert Kyoto-
2
mekanismene) og EU ETS (EU Emission
Trading Scheme) som viktigste verktøy for å
få til kostnadseffektive reduksjoner i globale
utslipp. CDM (Clean Development Mechanisms)
og JI-prosjekter (Joint Implementation
Projects). Bidra aktivt i arbeidet med å sikre
kvotehandel også etter 2012 som er
tidshorisonten for Kyoto-avtalen.
• Arbeide aktivt med å konkretisere og implementere
løsninger for fangst og lagring av CO . 2
Store på fangst og lagring
Statoil blir sett på som verdensledende når det
gjelder fangst og lagring av CO . Mange av de
2
rundt 15-20 kraftverkprosjektene med fangst
og lagring av CO som er lansert av andre
2
selskaper de siste to årene har søkt å dra nytte
av konsernets erfaringer.
Statoil står overfor store CO -utfordringer i den
2
videre utvikling av den internasjonale virksomheten.
Dette skyldes delvis at oljen eller gassen
som skal produseres er tyngre eller er mer
forurensende enn olje og gass fra norsk sokkel,
og at det vil kreve mer energi å produsere den.
I 2006 har Statoil beveget seg fra å håndtere
CO i brønnstrømmen, som i Sleipner området
2
og Snøhvit, til nå å planlegge for en reduksjon av
CO -utslippene fra en større del av virksomhe-
2
ten, som raffi nerivirksomhet og kraftproduksjon.
Fem store
«Lykkes vi ikke med fangst og lagring av CO til 2
en akseptabel pris, kommer verden til å befi nne
seg i en svært vanskelig situasjon,» konstaterte
Claude Mandil, lederen i Det internasjonale
energibyrået (IEA), i et intervju med Statoil
magasin i 2006.
For tiden er Statoil involvert i fem storskala,
kommersielle fangst- og lagringsprosjekter:
CO -injisering på Sleipner-området
2
Statoils miljøfl aggskip er CO -deponeringen fra
2
Sleipner Vest i Nordsjøen. I oktober 2006 var
det ti år siden selskapet begynte med injeksjon
av CO i undergrunnen. I denne tiårsperioden er
2
det lagret rundt én million tonn CO årlig i en
2
geologisk formasjon ca. 1 000 meter under
havbunnen. Samlet tilsvarer dette nær ett års
CO -utslipp fra all petroleumsvirksomhet på
2
norsk sokkel.
Før produksjonen fra Sleipner Vest kom i gang
var det kjent at naturgassen inneholdt 4-9,5
prosent CO . De europeiske gasskjøperne ville
2
ikke akseptere et CO -innhold i gassen på mer
2
enn 2,5 prosent. Løsningen ble å skille ut CO fra 2
naturgassen på mottaks- og behandlingsplattformen
Sleipner T. I stedet for å slippe den ut
valgte vi å injisere den i undergrunnen, gjennom
en brønn på Sleipner A-plattformen.
Slik fi kk Statoil verdens første CO -fjerningsan-
2
legg på en offshoreinstallasjon, og ble også det
første oljeselskapet i verden som lagret klimagassen
under havbunnen. Mye læring fra dette
prosjektet er gjort tilgjengelig for andre initiativ,
forskningsmessige og forretningsmessige.
CO -injisering på Snøhvit
2
Fra det Statoil-opererte Snøhvit-feltet i
Barentshavet skal det produseres gass til et
nedkjølings- og utskipningsanlegg for fl ytende
naturgass (LNG) på Melkøya utenfor Hammerfest.
Når produksjonen starter i 2007, skal
gassen sendes i en 143 kilometer lang rørledning
fra feltene på sokkelen til Melkøya.
Før gassen gjøres fl ytende skal CO skilles ut og
2
sendes i rørledning tilbake til Snøhvit-feltet. Der
skal den injiseres i et saltvannsfylt, geologisk lag
under selve gassfeltet.
Rundt 700 000 tonn CO skal lagres hvert år.
2
Dette reduserer utslippet av CO med vel 40
2
Miljø
STATOIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2006 35