utfordringene - Statoil

More documents

Recommendations

Info

12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Tonn 1,000 750 500 250 EIF (Environmental impact factor) 2002 2003* 2004 2005 2006 5 918 2 772 4 355 3 951 EIF (Environmental Impact Factor) viser utvikling i beregnet skadepotensial fra planlagte utslipp av produsert vann til sjø inkl. bidrag fra naturlige kjemiske komponenter og tilsatte produksjonskjemikalier. Den viser summen av EIF-verdier for Statoil-opererte installasjoner på norsk sokkel. *Data for 2003 foreligger ikke. UTSLIPP AV MULIGE MILJØFARLIGE KJEMIKALIER 2002 2003 2004 2005 2006 411 367 167 40 15 Definisjon: Utslipp av mulige miljøfarlige kjemikalier til sjø fra Statoil-operert virksomhet på norsk kontinentalsokkel (i tonn). Mulige miljøfarlige kjemikalier defineres i henhold til nasjonalt lovverk. 38 STATOIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2006 Konsekvensutredninger I forbindelse med all ny forretningsvirksomhet er det en forutsetning at vi har best mulig kunnskap om de områdene som berøres av prosjektene, for at vi skal kunne ta nødvendige hensyn til virkninger på helse, miljø og samfunn. Statoil utarbeider derfor omfattende konsekvensutredninger. I 2006 er det gjennomført grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredninger forut for innsamling av seismikk i Libya, og konsekvensutredninger forut for leteboring på land i Algerie. På norsk sokkel er det gjennomført konsekvensutredning for utbyggingen av Gjøa-feltet. Konsekvensutredninger er et viktig virkemiddel for å integrere hensynet til helse, miljø og sikkerhet i prosjektplanleggingen. I rørledningsprosjektet Langeled klarte en på denne måten å unngå skadevirkninger på hummerfi sket langs rørtraséen utenfor kysten av Storbritannia. Regionale konsekvensutredninger har i de siste Mål om null skadelige utslipp På grunn av en økning i utslipp av produsert vann fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel satte norske myndigheter mål om null skadelige utslipp innen utgangen av 2005, omtalt som «nullutslippsarbeidet». Statoil leverte i 2003 forpliktende planer til Statens Forurensningstilsyn (SFT) om hvordan dette målet skulle oppnås. Utvikler av miljøstyringsverktøy Statoil har ledet utviklingen av miljøstyringsverktøyet Environmental Impact Factor (EIF) for utslipp av produsert vann. EIF har vært benyttet som standard verktøy av oljeselskapene på norsk sokkel de siste fem-seks årene og er akseptert benyttet som miljøstyringsverktøy av myndighetene. Verktøyet brukes til å rangere ulike teknologiløsninger og til å gi et godt beslutningsgrunnlag for å velge de tiltak som gir størst miljøgevinst. Miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann kan reduseres gjennom minimal bruk av 12 årene blitt benyttet for å gi et bedre bilde av de samlede virkninger av all petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Dette har vært et felles løft der de fl este selskaper på norsk sokkel har vært involvert, og der Statoil har hatt en ledende rolle. I 2006 ble en oppdatering av den regionale konsekvensutredningen for Nordsjøen ferdigstilt. Denne er ute til offentlig høring i 2007. Det er ventet at utredningen vil være til stor nytte både for myndigheter og for selskaper i forbindelse med planlegging og godkjenning av nye utbyggingsprosjekter i Nordsjøen. Statoil ble i 2006 tildelt en internasjonal pris av The International Association for Impact Assessment (IAIA)for sitt arbeid med konsekvensutredninger. I begrunnelsen peker IAIA på at Statoil får prisen for sitt fremragende arbeid med å vektlegge miljøhensyn i sin olje- og gassvirksomhet, både regionalt og globalt. kjemikalier, utskifting av miljøfarlige kjemikalier med mer miljøvennlige alternativer, rensing av produsert vann, injeksjon av vann og kjemikalier og reduksjon i vannproduksjon. Status i nullutslippsarbeidet Statoil har siden 2003 arbeidet kontinuerlig med å redusere utslipp av mulige miljøfarlige kjemikalier til sjø fra virksomheten på norsk sokkel. Utslipp av miljøfarlige kjemikalier er redusert med 96 prosent i perioden 2003 til 2006. Myndighetenes vurdering i 2006 er at målet for reduksjon av tilsatte farlige kjemikalier i stor grad er nådd. Forventede og planlagte utslippsreduksjoner for olje og naturlig forekommende stoffer i produsert vann er forsinket for fl ere Statoilinstallasjoner på norsk sokkel. Statfjord har installert den nye renseteknologien CTour, men har erfart problemer i oppstartsfasen på to av installasjonene. Statens Forurensingstilsyn vil i
2008 få endelig tilbakemelding på om målene for nullutslippsarbeidet er oppnådd. Utviklingen i miljørisikoen knyttet til utslipp av produsert vann fra Statoil-opererte felt er redusert med 67 prosent i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Dette er oppnådd til tross for en økning i vannmengden i samme periode. Nye verktøy er under uttesting og omfatter utslipp til sjø i forbindelse med boring og utslipp til luft. Det foregår for tiden også en utvikling av miljøstyringsverktøy for akutte utslipp av olje til sjø, utslipp fra landanlegg til sjø og utslipp til jord og ferskvann fra aktiviteter på land. Boring og miljø Statoil har i samarbeid med syv andre oljeselskaper videreutviklet EIF-konseptet til også å omfatte utslipp fra boring. Verkøyet kan benyttes til å vurdere miljørisiko for ulike utslippsløsninger, eksempelvis transport av kaks med vedheng av vannbasert borevæske til land som alternativ til utslipp til sjø, lokalisering av ankersystem for å unngå ødeleggelse av viktige naturressurser som korallrev samt valg av mest mulig miljøvennlige kjemikalier benyttet ved boring. Det ferdige verktøyet blir nå testet. Det er benyttet i tilknytning til utslipp fra boring av letebrønnene Edvarda i Norskehavet og Tornerose i Barentshavet i 2006. EIF-verktøyet er også planlagt benyttet i forbindelse med Statoils internasjonale leteoperasjoner i 2007. Reduserte utslipp til luft Statoil har i et nært samarbeid med fl ere forskningsinstitusjoner siden 2002 utviklet et miljøstyringsverktøy, EIF-luft, for å vurdere nytten av og kartlegge den beste miljøløsningen for utslippsreduksjoner til luft fra vår olje og gassvirksomhet. Dette omfatter først og fremst nitrogenutslipp, men gjelder også utslipp av svoveldioksid og VOC. Verktøyet er ferdigutviklet og blir testet på fl ere installasjoner. EIF-luft kan gi svar på hva som er den beste lokaliteten for å redusere utslippene og hvilket tiltak som er det beste på det konkrete anlegget. Verktøyet kan anvendes for nitrogenutslipp på installasjoner offshore, på land og fra skip. Beregningsverktøyet tar hensyn til den totale avsetning og økosystemets sårbarhet for hver geografi ske lokalitet innenfor det berørte området. Det er lagt stor vekt på å estimere Tusen tonn 25 20 15 10 5 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Tusen tonn 100 80 60 40 20 AVFALL (EKSKL. FARLIG AVFALL) 2002 2003 2004 2005 2006 14,5 18,2 21,2 24,4 23,9 Definisjon: Total mengde avfall til deponi og gjenvinning (ekskl. farlig avfall) fra Statoil-operert virksomhet (i tusen tonn). GJENVINNINGSGRAD FOR AVFALL Miljø 2002 2003 2004 2005 2006 0,68 0,67 0,76 0,76 0,73 Definisjon: Gjenvinningsgraden omfatter næringsavfall for Statoil-operert virksomhet, og angir mengde avfall til gjenvinning i forhold til total avfallsmengde (farlig avfall inngår ikke). FARLIG AVFALL 2002 2003 2004 2005 2006 29,2 114,8 83,9 89,9 61,4 Definisjon: Total mengde farlig avfall fra Statoils største landanlegg og virksomhet på norsk kontinentalsokkel (i tusen tonn). Farlig avfall defineres i henhold til det enkelte lands lovverk. STATOIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING 2006 39
Page 1 and 2: mestre utfordringene Statoil og bæ
Page 3 and 4: Tiltak og resultater På denne side
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse Et bærekraftig
Page 7 and 8: Ansatte ved Statoils forskningssent
Page 9 and 10: Konsernsjef Helge Lund: - Vi møter
Page 11 and 12: med mange gode samarbeidspartnere k
Page 13 and 14: Statoil i dag Statoil er et integre
Page 15 and 16: Verdier og styringsprinsipper Våre
Page 17 and 18: «Ambisjon til handling» blir fulg
Page 19 and 20: Mange trinn hjelper lærling Linda
Page 21 and 22: Tema: - Viktigst at verdier blir pr
Page 23 and 24: Bedriften og de ansatte Intens konk
Page 25 and 26: • De som arbeider på norsk sokke
Page 27 and 28: Helse og arbeidsmiljø Statoil er s
Page 29 and 30: Sikkerhet Internasjonal vekst og et
Page 31 and 32: Ti år med HMS-pris Konsernsjefens
Page 33 and 34: Å jobbe med olje og gass i havet i
Page 35 and 36: Reduserte utslipp fra Gjøa Gjøa-f
Page 37 and 38: Brenselcellesamarbeid med Volvo Sta
Page 39 and 40: Statoil erkjenner i sin klimastrate
Page 41: Energy skal bygge, eie og drive kra
Page 45 and 46: Yrende liv på havets bunn Et unikt
Page 47 and 48: mangfold. Vi legger i 2007 opp til
Page 49 and 50: til at fl ere land, spesielt EU-lan
Page 51 and 52: Brødrene Baruz og Novruz Azizgulu
Page 53 and 54: CSR retningslinjer og forpliktelser
Page 55 and 56: Global Compacts prinsipper innarbei
Page 57 and 58: Prosjekt for konkretisering av menn
Page 59 and 60: Tema: Statoil i Aserbajdsjan Å byg
Page 61 and 62: En oljenasjons renessanse Petroleum
Page 63 and 64: sammen 12 millioner USD under RDI i
Page 65 and 66: Utvalgte hovedtall fra virksomheten
Page 67 and 68: 2005. I forhold til i 2005 har inve
Page 69 and 70: Aktivitetsoversikt per land Betalt
Page 71 and 72: GRI-indeks GRI indikatorer Side i r
Page 73 and 74: Global Compact Global Compact - 10
Page 75 and 76: Vi er interessert i din tilbakemeld
Page 77: STATOIL ASA 4035 STAVANGER TELEFON:

utfordringene - Statoil

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?