ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

Date:
Wed, 9 Sep 1998 18:11:24 -0500
From:
Wenche Dobie
To:
"Birger (E-post)"
Når bare enden er god
Og så gikk alarmen! Ikke bokstavelig talt, altså. Nei, det hadde seg slik
at jeg endelig la meg godt til rette etter å ha hygget meg med nytt ALS
Forum fra redaktørens støe hånd. Og tenkte på at Birger også har en bok å
begå!
I går var jeg til nevrologisk kontroll. Ian var med i transporten og holdt
hodet mitt der vi humpet av gårde på regnbyens hullete gategulv. Han ble
sliten i armene, men jeg hadde det såre godt. Frem til nå har det gått bra
med min lille manuelle Quickiestol og halsklave. Men om det skyldes travle
sjåfører eller min egen "udugelighet" når jeg kjenner meg som en velbrukt
punching ball etter strabasene, vet jeg knapt. Tidligere i dag gikk
iallfall ergoterapeuten av sted med nye mål på manuell stol med rikelig
støtte. Siden jeg er så stutt må den bygges ned med finerplate under puten.
Og da tenkte jeg på Olav og kurvstolen.
Ergelig å bo i en antikvarisk by med motbakker og trange dører så jeg ikke
får bruke min elektriske go'stol, skreddersydd i Danmark, tenkte jeg. Og
pustet liv i noen evergreens. Da begynte jeg nesten å le, for jeg har
tyvlest fortellingen om Åse's utslitte Vent og kommer i hu da jeg trodde
mitt siste sug og blås på områdekontrollen var kommet. Full stå hei, ble
det. Inntil en kom på tanken å sette inn nye batteri. Hvem kan vel segle
foruten vind? Jeg blåser like godt som alltid.
Så er det kanskje lurt å ha annens "udugelighet" in mente - utfallet hos
nevrologen ble slett ikke verst. For da legen trædde spirometrislangen inn
mellom tennene, blåste jeg som en sil så målepilen knapt gadd å flytte seg.
Erklæringen kom omgående; er dette sant - er du stein død! Og med glede og
ro i mitt sinn fylte jeg kroppen med været og pustet det rolig ut igjen.
Så leser jeg om Verner og Birthe's meritter med Falck og teller i rasende
fart etter om vi kjenner noen som skal fylle år. For tenker jeg etter, så
er jo vår egen trygghetssentral overtatt av Falck. Godt å være føre var! La
tverrfaglig gruppe få utrede hva å forvente, slik at Birthe og Verner's
dyrekjøpte erfaringer blir den siste "bjørnetjeneste".
Og så undrer Henning så deilig om mat. Stiller sinnet til biff med løk.
Laksekoteletter på løkseng med fløte stuete poteter og sursild på skorpe
fri toast. Jo, løk gjør godt så lenge den ikke er stekt. Kun forvellet og
kokt inn med rødvin og rødvinseddik modnet på eikefat. Med smått oppskåret
kjøtt og beinrenset fisk trengs ingen pepper. Meksikansk er ikke lenger for
meg, tåler dårlig opprivende krydder. Nå er tiden for urter og søt løk.
Kjøtt, fisk og fugl, gammeldagse grønnsaker kokt eller stuet. Jeg savner
salatene, men drikker med glede juice av tomat, rødbeter og ulike røtter.
Det samme med frukt. De går best ned flytende og da er de som den reneste
medisin å regne. Og bær! Akk hvor mye jordbær vi plukket for å tjene nok
til å sette København på hodet under russefeiringen. Nå smaker de best som
syltetøy. Olav's hvite hane setter meg på tanker. Jeg tror at mine hønefjær
ble litt svarte..
Så savner jeg Axel Jensen. Han vekker til live ungdomsminner om "Den store
kråkekrigen". Da jeger Bom-dum gikk løs og Norges Jeger og Fiskerforbund
hisset til giftig avliving av urokråker. At de aldri lyktes, vitner dagens
livskraftige stamme om. Stå på Eva og Per så vi får lese mer!
Hvor inderlig gjerne skulle jeg takket ja til Erik sitt tilbud om å møte
gode venner rundt et tema om kvalitet og glede. Eksisterer det noen