ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

Grilles skal den, gassen, over åpen flamme. Blodig skjøtt skilles fra
skroget som perses fri for all kraft. Så legges det delikat tilbake i
denne blodige lake for å kokes mør. Og det smakfulle resultat, den sorte
saus innrørt med hete viner og krydderier drenkes i flammer, blå av
cognac. Og minner selv en biskop om at etter dødens gate følger sjelens
renselse.
Mellomrommet, et panorama i fjerde dimensjon hvor tid er rom. Hvor vi
lever våre liv baklengs, i hverandre. Hvilken revy. Der den urett og smerte
jeg gjennom livet har påført min neste, smerter og lider på ny, i meg
selv.
Og den glede jeg gav og som lindret deg, nå befrir meg fra skyld. Slik
at jeg får legge fjær til stein. Legenden forteller sågard at lengden på
dette mellomrom er den tredjedel av livet jeg snorker hen.
Og jeg med mitt sovehjerte, du verden hvor godt jeg ikke rekker å
fylle åttifire. Dommens enemerker, den andre bredd hvor god og dårlig
prognose avgjøres. Hvor jeg lærer at det daglige brød er mitt karma,
skjebnebonet jeg vever i tider som rinner og forgår. Heretter skal jeg med
ettertrykk be om å få malen hvor jeg avleser mitt fasitsvar.
Forståsegpåere, nærmest spesialist å rekne uti sørgelig arbeide, må
vel vi med ALS kunne kalles. Hvert skritt vi aldri mer i dette liv skal trå,
osean av kjærtegn aldri mer å skjenke. Foruten pustekraft og tale må vi
tåle å leve. Og det basale, svelge mat og spytt og slim og helt til slutt å
kvittere det hele. Dette daglige slit. Hvor personligheten som bebor
denne kropp fortært som av primitiv sopp, er sprell levende. Jo, Birger har
nok rett i at ALS er en invitasjon til å være nyttig - over der.
For mens jeg vandrer langs det mørke vann kommer jeg til det sted
hvor broen spenner buen til den andre strand. Så spørs det da om steiner i
den bro jeg bygger er riktig satt. Og til å ordne opp i denne bedrift, er
jeg nå gitt rikelige stunder. Og mellomrommet, skrumper inn ved hver
sviende hete og isende kulde jeg legger bak med kjærlighet. Og kjøper avlat
ved det mens fredag den 13. innleder en helgestund hvor solen våker over
lyseblå himmel. Stappmett trost flakser animert blant nyperøde
skrukkerosekratt her vest og under kistelokk av snø legges kong vinter som
telefrost i
bakken sør i riket. Nå kan Saturn bare få bruke all den tid han trenger til
å nå frem til mitt millenium.
Wenche
5.
Subject:
Det hender da litt-------!
Date:
Wed, 18 Nov 1998 18:00:36 +0100
From:
"Åse Samsonsen"
To:
"Birger"
Det hender da litt-------!
Dette er helt forferdelig, altså! Jeg har helt abstinens! Verden er
stengt ute, hobbyen min er borte. Hvordan kan Telenor gjøre noe sånt mot
meg?
Jeg bare tøyser, men litt sannhet er det i det. Jeg har vært
utestengt fra fredag 13. november 98, tragisk. J Grunnen er at jeg har laget meg
en
webside som jeg prøver å få lagt ut på Internett. For å klare dette,
tegnet jeg et Sol medlemskap. Da måtte jeg oppgi ett passord. Jeg, -
mitt uvitende naut -, fant opp ett passord fordi mitt egentlige passord lå