26.07.2013 Views

ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

har udstrålet så meget varme og medmenneskelighed, at man<br />

kan sige: Hvis engle findes, så er hun (eller han) ihvertfald<br />

blevet til det. Selv har jeg kendt to mennesker, som jeg ved er<br />

blevet til engle, hvis den slags altså findes: min far og min<br />

svigermor. Det der var udpræget for dem var, at de tænkte<br />

med hjertet mere end hjernen. Det var måske ikke altid det<br />

smarteste i dagligdagen set fra deres egen side, men det var<br />

heller ikke det, de tænkte mest på. Jeg har ihvertfald lært,<br />

at mennesker, der tænker med hjertet kommer man til<br />

at holde forfærdeligt meget af. Så på den måde kan man<br />

måske netop sige, at engle findes som erindringen om et<br />

varmt menneske, som man holdt forfærdeligt meget af.<br />

Kærlige julehilsener til jer alle fra<br />

Henning D.<br />

7<br />

Emne:<br />

<strong>ALS</strong> Forum<br />

Dato:<br />

Tue, 15 Dec 1998 16:27:01 -0600<br />

Fra:<br />

Wenche Dobie <br />

Til:<br />

"Birger (E-post)" <br />

Førjuls kyss<br />

Stille kryper lyset nedover fjellsiden og gjenfinner sin stråleglans i<br />

istappene der de dekorerer brisk og lyng. Og vekker oppblåste meiseskrotter<br />

til dagens dont blant solsikkefrø og halve kokosnøtter. Jeg er hjemme på<br />

perm.<br />

Dager fylt med fysikalsk vannbehandling og øvelser på benk får blodet til å<br />

flomme hjertet i møte. Mellomgulvet, solar plexus, trekker seg opprømt<br />

sammen. Som en manet i verdens urhav og fyller lungene med luft. Hvit mage<br />

bølger fritt. Treningsbuksens snøring er overflødig i dette late nuet. Jeg<br />

funker tålig godt. Mitt rehabiliteringsteam øver meg på et nytt easy slide<br />

laken. Gnir mine lemmer med lavendeltalkum så jeg glir som en silkeorm<br />

gjennom natten.<br />

Datamaskinen er på rehab. Den også. I påvente av nytt telefonmodem er den<br />

ikke innvilget perm, som jeg. Lykkelige strofer fra en saksofon. Naboen<br />

lager søndags brunch. Lykkelige Ian, endelig er jeg målbundet!<br />

Stille som i årets lengste natt for to tusen år siden, sitter jeg som<br />

gjeterne på marken og ser himlene åpne seg. I lysspiraler. Hvor himmelske<br />

ånder byr den siste menneskesjel å stige ned til jordens mørke grotte. Til<br />

et gyllent leie av duftende høy, blant dyr, den unge moder og fader. Av<br />

Davids ætt. Mens landets, i hemmelighet eldste av kongeætten, vandrer<br />

mellom Heliopolis gamle søyler. Og lever trygg hos soltempelets siste<br />

prestestand. Hvor Zarathrustra sjelens reinkarnerte personlighet finner<br />

barnlig resonans i glade solskinns klangfarger. Etter redselsnetter, mens<br />

kong Herodes mesket seg med spedbarnsblod, da han lærte av prestekongene<br />

fra østerled, den stjerneskrift som varsler et stort menneskes nedstigning<br />

til denne fysiske verdensgrunn.<br />

Som når livets små kyss klokken ti på tre bråvekker meg ved at pus kommer<br />

byksende inn gjennom vinduet. På glatte katteklør gjør han en lydhør<br />

mellomlanding på det harde gulv av askeplank. Spretter så, etter hundre- og<br />

åtti graders piruett, rett opp på mine fra før så alt for tunge ben. Og<br />

dykker på hodet ned i dynen etter frenetisk krafsing. Jeg sperrer øynene

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!