ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

y Hamburg. Om Hamburg kan jeg fortelle at det er en stor by. Alt
for stor. Farlig stor. Jeg begynte å tvile på det fornuftige i å
besøke Europas store byer. Det var dette jeg tenkte på da jeg kjørte
til Bremen, hvor jeg fant en campingplass for mitt telt. Men Holland
er et lite land, det kunne jeg se på mitt kart, og i Edam går folk
omkring i tresko og triller ost i trillebår, det hadde jeg sett på
bilder. Altså kjørte jeg til Edam, - og følte meg lurt. Folk i Edam
går slett ikke rundt i tresko og triller ost. Men Amsterdam er slik
som på bildene, og jeg ruslet rundt og så på de gamle kjøpmannshus
langs kanalene. Og menneskene er hyggelige. Jeg svingte ned en
tilfeldig gate, og folk hilste og sa «Hello», og jeg sa også «Hello»,
etter å ha forsikret meg om at det var meg de hilste til. Det var
mest kvinner, - ja, det var forresten bare kvinner, og jeg gikk
faktisk ned hele gaten før jeg oppfattet at det var en gate hvor man
kunne kjøpe en smule kjærlighet for en rimelig penge. Slike gater
hadde vi ikke hjemme, og vi brukte heller ikke å betale.
Jeg kjørte videre til Brussel, men husker ikke annet enn La Grande
Place hvor jeg drakk kaffe mens jeg kikket på de gamle hus som
omkranset plassen. Kanskje var det mer å se i Brussel for alt hva jeg
visste. Mange år senere overhørte jeg en samtale mellom noen yngre
menn om Europas byer, de var enige om at Brussel hadde ingen andre
severdigheter enn La Grande Place. Utmerket, tenkte jeg da, så fikk
jeg altså med meg alt som var verd å se. Men Brugge var en
interessant gammel by, og jeg vandret omkring den hele dag. Nå i
ettertid, mer enn 40 år senere, angrer jeg på at jeg ikke tilbragte
alle feriedagene i f.eks. Brugge, men jeg ville overkomme så meget
som mulig i de sparsomt tilmålte feriedagene. Og forut lå Paris,
byenes by, den ville jeg også oppleve. Altså kjørte jeg i retning
Paris da kveldsmørket begynte å gå over til nattemørke, og kom frem
til Paris før det lysnet av dag. Jeg fant plass til mitt lille telt
i byens utkant, og med Michelins grønne guide i hånden kunne jeg
besøke de viktigste severdighetene. Dersom du vil vite hvilke
severdigheter jeg sikter til så vil jeg henvise til Michelin-guiden.
Det var mer å oppleve da jeg travet omkring, min scooter hadde jeg
parkert, så jeg brukte mine gode ben. I en gate hadde en mann og en
kvinne tatt oppstilling på hvert sitt fortau og ropte ukvemsord og
fornærmelser til hverandre, det var det rene teater, med gatens folk
- meg inklusive - som et lydhørt publikum. Nede ved Seinen var en
kvinne omringet av fotografer og journalister, det var sikkert en
kjendis som uttalte seg om et eller annet, men jeg kom ikke nær nok
til å høre hennes meninger, og det kan være like bra. I byens utkant
var et filmselskap i arbeid, der var lyskastere og fotografer og
regissører, mens skuespillerne hadde tatt oppstilling foran et
gammelt hus, en kvinne sang noe sentimentalt om Paris. Blant
publikum var også en nordmann som storøyet kikket på gatens teater.
Jeg travet rundt i den store by, hele dagen og kvelden med, og det
ble midnatt. Da var jeg kommet til strøket nær Gare du Nord, og jeg
var ganske alene på den brede boulevard. En lastebil kom i høy fart
på den brolagte gate, pakkene på lasteplanet hoppet og danset, to av
pakkene fløy gjennom luften da bilen passerte meg. En ung mann på
motorsykkel snappet til seg den minste pakken, vinket til meg og
kjørte videre. Der sto jeg da, ganske alene med en pakke. Hva gjør
man med en slik pakke når det er midnatt? Lenger nede i gaten lyste
det POLICE i blå bokstaver på en bygning. Selvfølgelig, det er jo
hittegods, og det innleverer man jo til politiet, ikke sant? Der kan
jeg også snakke fransk, det var mitt yndlingsfag på skolen. Jeg kom i
tanker om at "hittegods" heter "objet trouvèe" på fransk, og tenkte
ut en elegant setning mens jeg slepte pakken m ot politistasjonen,
kanskje ville de bli imponert av mitt fine fransk. Kanskje ville de