ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

tilfeller av ekstrapyramidale symptomer, inkl. orofacial dystoni, er
rapportert samt enkelte sjeldne tilfeller av forhøyede
leverenzymverdier." Andre navn er Fantex, Cipramil, Fevarin, og Zoloft, og de
har alle
nokså like bivirkninger tror jeg.
Til neste gang jeg hører fra meg, håper jeg dere alle er
lykkelige.......
Axel Jensen
2.
Subject:
STRØMBRUDD
Date:
Mon, 12 Oct 1998 18:25:15 +0200
From:
"Åse Samsonsen"
To:
"Birger"
STRØMBRUDD
Ja, no har det skjedd, det jeg har vært redd for hele tiden jeg har
levet med respirator. I natt, da jeg sov min søteste søvn, våknet jeg brått
av at lyset i gangen utenfor mitt soveværelse, forsvant. Gamle Vent begynte
å hyle og luften i nesemasken forsvant.
Første tanke var at nesemasken måtte av, deretter at jeg måtte ha
hjelp. Så jeg grep tak i nesemasken og klarte å dra den ned på munnen, da var
det stopp. Jeg prøvde å rope på min mann, men ut av munnen kom bare et
pip. Odd sov godt og hørte verken meg eller gamle Vent. Stakkar, Odd hadde
en utrolig strevsom helg, han var dødssliten og sov tungt.
Deretter prøvde jeg å trykke på alarmknappen som jeg har rundt
halsen. Den går direkte til Falken som har i oppdrag å varsle hjemmesykepleiens
nattpatrulje slik at de kommer ilende. Men fingrene var for svake,
jeg klarte ikke å trykke inn knappen.
Svetten drev av meg, hjertet galopperte og pusten gikk i korte gisp.
Panikken var like rundt hjørnet.
Da kom psykologen smygende inn i tankene mine. "Åse, hvorfor bruker
du kreftene på denne måten?" Det jaget panikken ut vinduet
Utenfor vinduet fikk jeg øye på en liten stjerne. Jeg sendte tankene
mine mot den, hvor liten den virket - likevel er den en stor sol? Kanskje
var der kime til liv? Kanskje var den ikke mer, hadde bare sendt ut sine
stråler en gang for lenge siden, og så dødd. Hm, neppe det siste,
dette var ingen supernova, heller en meget liten stjerne.
Tankene flagret av sted, vekk fra katastrofen ved manglende
elektrisitet. Langsomt kjente jeg at pusten ble bedre, - roen senket seg.
Da "slo lynet ned" på nytt, - strømmen kom tilbake. I gangen kom
lyset tilbake. Gamle Vent sukket dypt og begynte å pumpe luft igjen, den
oppdaget at den pustet alene, begynte så atter å hyle taktfast.
Der lå jeg. Nesemasken var nede på haken og sendte taktfaste strømmer
av luft opp i ansiktet mitt. Jeg kjente angsten komme galopperende. Det
føltes vanskelig å puste i den motvinden. Nesemasken sto bom fast, jeg
klarte ikke få den på plass igjen. Nå hadde jeg vanskelig for å kontrollere
fortvilelsen.
Da våknet Odd og kom løpende til. Da kom tårene, ordene kom som en
foss, nesemasken kom på plass, hakebindet ble festet på nytt, livet vendte
tilbake og natten kunne fortsette. Litt etter dukket hjemmesykepleiens
nattpatrulje opp. Da var alt i orden.
Jeg lærte en ting av dette. Jeg har 1 batteri, det bør være 2.
Batteriet bør være koblet slik at det overtar ved strømstans. Dette tar jeg