ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

om hvilket støtteapparat som trengtes for at jeg skulle overleve? Ikke det
heller. Dr. Rostrup kalte det et medisinsk justismord. Kommunelege
Drangsholt, som var tilstede ved møtet, gjorde kuvending. Jeg har hans
tekst der han anbefaler at jeg er bedre tjent med å være hjemme.
Her følger et konsentrat av journalist Ole Lillevangstus intervju med
nattavdelingssykepleier Anne Berit Byberg som sto i Fædrelandsvennen
22.nov.1997 angående forholdene ved Kristiansand alders- og sykehjem
(KAOS), Elvegatens forbedringsanstalt. Det går èn nattsykepleier på 114
beboere. Hun forteller at døende som ikke har pårørende hos seg blir
liggende delvis alene på rommene sine fordi personalet ikke har tid til å
ta seg av alle. Denne situasjonen sliter voldsomt på de ansatte. Det gjør
det umulig for sykepleierne å utføre den jobben de er satt til, og de 114
beboerne får som en følge av dette ikke den pleie de har krav på, og det
har resultert i mange sykemeldinger fra de ansatte. Mange av politikerne i
Kristiansand mener forholdene ved alders- og sykehjemmet er en skam for
kommunen men det ser allikevel dårlig ut med ekstra bevilgninger i den
pågående budsjettbehandlingen for neste år.
Det er en skamplett for Sørlandets hovedstad å gi folk en så uverdig
behandling. De ligger der i sine klissete bleier, enkelte alene på rommene
sine. Alle lider, kanskje de overarbeidede pleierene mer enn noen andre,
for ingen, eller svært få søker disse jobbene fordi de er sadister og liker
å se andre ha det vondt, men snarere fordi de forbinder pleieyrket med
nestekjærlighet. På toppen av denne langsomt forråtnende haugen av triste
skjebner sitter byråkrater og ser om de ikke kan skjære budsjettet enda
tettere langs knoklene. Om det ikke skulle være en mikroskopisk
kjøttslingse igjen som det gikk an å skjære vekk til glede for sjefene
høyere oppe i den medisinske Kafka-pyramiden.
Budsjettet til helsevernet er heller ikke så mye mindre eller større enn
det som går til forsvaret. Begge to glorverdige institusjoner, og siden vi
lever i verdens beste land, har vi også verdens beste helsevern?
Dette med å sammenligne landets immunsystem, nemlig forsvaret som jo er
tilkoblet NATO og er en garanti for at svenskene ikke går til angrep, med
helsevernet er ikke så søkt som det kanskje kan lyde. Helsevernets fiende
har alltid vært de mikroskopiske vesener som gasser seg med andre
mikrovesener, en krig som raser i de biologiske veseners organismer. Det er
slåsskamp med alle midler mot epidemier, mot lidelser som fyller tjukke
bøker. Det er armèer av de mest intelligente menneskene i samfunnet som
delvis har noe av skylden for at det blir flere og flere som blir eldre og
som overlever. Dette er jo den største og mest ironiske tragedie; jo flere
mennesker som overlever takket være medisinens landevinninger, jo større
blir de sosialøkonomiske problemer.
Den siste fienden er naturligvis døden og mye av helsevesenets kamp er
rettet direkte mot denne største av alle fiender. Når vi kommer til navnet
til Rebecca, så er hun en slags sersjant, (en ubergruppesturmbandsfuhrer)
som hersker over et viss antall fotsoldater. Alle underbetalte, alle med
dårlig tid. De fjerter omkring i det bløde konsonanters landskap i små
iskalde biler, iallfall på vinterhalvåret, for å spare. Man har ikke
installert en liten bilradio for det ville bringe ubalanse i budsjettet som
isteden kunne gå til en pasient. De har nøkler til pasientenes boliger og
kommer styrtende inn på morgenkvisten med noen fraser om god morgen og
hvordan står det til? mens de samtidig river gardinene til side. De har
inntatt din bolig med innlærte smil og stadige skråblikk på klokken for å
se om de er i rute. Pasienten, eller husets innehaver, har ca. en halv time
på seg til å skvise ut avføringen.
Så skal man vaskes, det blir sjelden tid til å drite og pusse tennene,
vaskes og sette sprøyter samtidig. I mitt tilfelle har jeg ikke hatt en
dusj på snart fire år. Da jeg søkte på et dusjkabinett fikk jeg avslag. Så
anket jeg saken - tiden gikk og jeg ble vasket i ultrarapid av disse
Rebeccas frontsoldater, mange av dem søte og fine jenter som du visste