ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

fremdeles kaller Husmorskolen selv
om det i dag heter noe annet, og elevene er ikke lenger bare unge piker. Slik
var det en gang, og unge piker har - og
hadde - en underlig dragning på unge menn. Dette visste bestyrelsen, og de
sørget for at unge menn ikke fikk adgang til
skolen, og de unge piker var pålagt å være tilbake på skolen før mørkets
frembrudd. Også bestyrelsen visste hva som
kunne skje etter mørkets frembrudd. Enkelte godt voksne menn forteller at de i
sin tidligste ungdom tilbragte to år på
ungdomsskolen og tre netter på Husmorskolen, men det tror jeg er mannfolkskryt.
Bestyrelsen passet nok nøye på at
de unge piker ble dydig oppdratt. I dag passer de seg selv og de er så godt
innpakket på denne tiden av året at det er
rent sørgelig. Det er så lenge til det blir sommer og kjolevær. November skulle
vært avskaffet.
Hilsen
olarsen@mnd-net.no
2
Subject:
VED EN SKILLEVEI!
Date:
Sat, 28 Nov 1998 12:49:45 +0100
From:
"Åse Samsonsen"
To:
"Birger"
VED EN SKILLEVEI!
Fra jeg første gang ble presentert for min respirator, har vi vært gode
venner gamle Vent og jeg. Litt for gode venner. Det som fra først av ble
tilpasset som nattrespirator, ble - litt etter litt - tatt mer og mer i
bruk utover dagen. Først litt om ettermiddagen, - bare for å få litt mer
krefter. Deretter litt før middag, slik ble den tatt i bruk i lengre
perioder av gangen. Til jeg i dag bruker den 24timer i døgnet. Eneste
avbrekk er når jeg skal ha av og på en genser. Det er da også ganske umulig
å tre genseren over respiratoren, oppover slangen for så å trees over hodet
mitt. Nei, den tiden det tar å få på seg klær, får jeg heller være fisk på
land!
Men ifølge min lungelege, har det ikke hendt før at denne maskinen har vært
i bruk 24 timer i døgnet. Han mener at jeg bør gå inn for en mer varig
løsningen for pustehjelp: Tracheostomering.
Jeg har fundert, tenkt og vurdert. Ja - og nei har vært bestemt like
mange ganger. Jeg har rådspurt mine nærmeste, de mener det er min egen sak,
ja, er det no egentlig det?
Mine venner fraråder, jeg fungerer bra i dag, mer trøbbel med
tracheostomering, men ingen ser trykksåret under nesen min. Så selv uten
tracheostomering finnes det stadig problemer.
Så her om dagen ble det holdt et viktig møte her hjemme hos meg. Her kom
min primærlege, lungelegen og spesialsykepleier samt den legen som kjenner
meg best, legen fra Sunniva. Alle sammen utrolig dyktige og positive
mennesker. Nå fikk jeg vite mye mer om selve teknikken, de viste meg også
en slik ventil og mente til og med at mine krav ville kunne innfris. Det
føles utrolig, alle disse lærde som mente at lille meg var verd å ta vare
på en stund til. En merkverdig følelse!