ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

matlyst
Date:
Sat, 19 Sep 1998 13:23:06 +0200
From:
"Åse Samsonsen"
To:
"Birger"
Matlyst
Mat er et problem for mange ALSere. Enten vi mangler appetitt eller vi har
svelgeproblemer. Problemene er mange og varierte. Om vi ikke gjør noe med
dette, resulterer det i kvalme, oppkast, nedsatt allmenntilstand og
vekttap. En vemmelig tilstand. Jeg vet det, jeg har vært der.
Jeg fikk føle dette for ca ett år siden, noen måneder før jeg fikk
respiratoren. Det startet med at det var visse typer mat jeg ganske enkelt
ikke fikk ned. Synet av disse matvarene fikk kvalmen til å stige og tårene
til å renne. Jeg må ha vært ganske umulig! Odd laget gang på gang deilig
mat, - som jeg ikke klarte å få ned. Det var frustrerende både for ham og
meg.
Først gjaldt dette potet, visse typer grønnsaker, og brød. Dette var galt
nok, rike på vitaminer og proteiner som dette er. Så var det kjøtt,
spesielt oksekjøtt, som kom opp igjen, - til slutt nesten all fast mat.
Det eneste jeg spiste var en halv ristet skive og ørsmå porsjoner med
kraftsupper av ymse slag og litt appelsinjuice. Kiloene raste av, uten
noen form for planlagt slankekur!
Legen sendte meg til ernæringsfysiolog. Tiden var inne til å tenke
kalorier, det var tydelig, dem fikk jeg nok altfor lite av. Pussig nok! Det
ble ikke snakket om vitaminer, mineraler og proteiner. Eller noe annet, for
den slags skyld. Vi fikk oppskrifter på diverse sorter melkeretter med
masse sukker og annet godt, men tanken på søtt fikk magen til å vri seg.
Jeg ble tynn, og svak. Mesteparten av dagen satt jeg i godstolen og sov.
Jeg presterte å sitte og snakke med venner - og sovne, det var rent
pinlig!
I dag vet jeg at alt dette er tegn på lavt surstoffinnhold i blodet. Jeg
vet nå at legen min var redd for at respiratoren ville komme for sent. Det
virker rart, men selv pasienter med respirasjonsproblemer må stå på
venteliste. Ja, hvorfor ikke? Det må kreftpasienter også! Respiratoren kom
tidsnok, men den ufrivillige spisevegringen forsatte. Min mage var det rene
kaos! Det tok tid å komme tilbake til vanlig matlyst igjen.
Det begynte å bedre seg rundt juletider, min søster kom fra Australia
sammen med datteren og datterdatter. Margrete, min niese, er
sykepleierstudent, jeg tror hun fikk ganske god praksis med meg! Ester, min
søster, prøvde på alle måter å lure små godbiter i meg - ikke alltid
vellykket, men sakte fikk jeg litt i magen og kvalmen ble litt mindre
plagsom.
Til frokost fikk jeg min halve toast og ett bløtkokt egg. DET SMAKTE GODT!
Men resten av dagen var det krise. Natten var forferdelig. Så kom
ergoterapeuten min med en god ide: en liten tallerken havregrøt om kvelden.
Jeg tvang den ned, etter hvert gikk det bedre - og en deilig dag var
kvalmen borte. Jeg smakte på julematen, men spiste lite.
Nå spiser jeg nok. Frokostegget er blitt til to, grøten er vekk, men middag
er på menyen igjen. Jeg spiser lite, men nok. Nei, ukrutt forgår ikke så
lett!
Det jeg er nøye på, er vitaminer. Jeg tar både multivitamintabeletter, b
total og e-vitaminer. Jeg tror det er bra for nervesystemet .
Klem fra Åse
Slut på ALS-Forum 23