ALS FORUM - ALS Gruppen Vestjylland

Til alle deltagere ved mødet i Århus tors. 22/10-98.
Tak for en hyggelig aften og et møde med positive og
sympatiske mennesker.- Det er jo lidt nyt for mig/os, og
der er rigtigt mange ting, der skal ordnes. Jeg fik også
set Birgers mavesonde, det skal jeg selv ha'..
Jeg har selv tale,synke og spisebesvær og vejer alt
for lidt; desuden har jeg en Hepatitis C.
(leverbetændelse)!
m.v.h.
Lise og Kay Fischer-
Horsens
6.
Subject:
ET LIV Å LEVE
Date:
Sun, 25 Oct 1998 18:48:01 +0100
From:
"Åse Samsonsen"
To:
"Birger"
______________________________________________
Her er en artikkel som jeg har tenkt å prøve å få inn i avis i den
pågående diskusjonen vedr. aktiv dødsjelp, men dere skal få den først. Er det
ikke bedre å få aktiv livshjelp? Å gi nødvendig hjelp til at en
uhelbredelig syk kan få et godt og verdigt liv, burde ikke det være en oppgave
for det
offentlige.
----------------------------------------------
ET LIV Å LEVE
I den senere tid har diskusjonen om aktiv dødshjelp vært oppe til
offentlig diskusjon i aviser og fjernsyn. Dette er et stort og viktig emne, en
utrolig vanskelig sak. Jo, det er rett, mennesker i denne situasjonen
må taes på alvor. Det er et alvorlig rop om hjelp!
Men er det ikke et rop om hjelp, ikke nødvendigvis en bønn om å
slippe å leve? Livet kan være verdifullt, selv om verden rundt ikke forstår at
det går an!
Dette vet jeg noe om. Jeg har vært uhelbredelig syk, med ALS, siden
1993, så jeg vet en del om livets utforbakke - med endestasjon fullstendig
lammelse ---- og død.
Neivell, jeg har ikke vært like syk hele tiden! I 1993 var problemet
kun at jeg ikke kunne bevege tærne. En stund senere begynte jeg å halte, -
uten å skjønne hvorfor.
Legen jeg gikk til tok ikke problemet mitt på alvor, han foretok nok
noen nevrologiske tester, og fant vell noe som ikke var rett, men reagerte
ikke på det. Kanskje han tok meg for å være en hypokonder? Først våren
1994 ble jeg henvist til en nevrolog. 14 dager senere ble jeg innlagt på
Haukeland sykehus, og siden 30.april 1994 har jeg vært ute av arbeid.
Nei, jeg skal ikke trekke frem hele sykehistorien min. Den er både
lang og kjedelig, så vi skal ikke dvele ved den.
I løpet av disse årene, har jeg hatt mange hobbyer. Quilting, jeg
laget dukker, leser bøker, lytter til musikk og har stor nytte av
datamaskinen min. Ved hjelp av den fikk jeg venner rundt omkring i verden. Først