Hovedoppgave - Høgskolen i Vestfold

Nanopartikler – Håndtering av eksponering i arbeidsmiljøet
automatiserte, og dermed redusere risikoen for eksponering. En investering i
tekniske foranstaltninger er å anbefale.
Bedriftene er selv klare over at de har for lite kunnskap om helseeffekter av
nanomaterialer har uttrykt ønske om mer forskning og økt kunnskapsgrunnlag
knyttet til hvert enkelt nanomateriale og dets mulige helseeffekter. Bedriftene har
også etterlyst utstyr for å kunne foreta en korrekt kvantifisering av
eksponeringsgraden i arbeidsmiljøet. Prosjektgruppen antok i starten av dette
prosjektet at det allerede fantes standardiserte testmetoder for karakterisering av
nanomaterialer. Vi viser i denne oppgaven at slike testmetoder kun finnes for
kjemiske stoffer i sin alminnelighet, og ikke for produkter av nanoteknologisk
natur. Det er nå et stort arbeid på gang for å vurdere alle testene i forhold til
bruken på nanomaterialer, og det kommer forslag fra arbeidsgrupper på hvordan
testene kan tilpasses nanomaterialer når det viser seg å være behov for det.
Oppsummert så viser dette prosjektet at bedrifter i Norge har kunnskapsmangler
knyttet til håndtering av nanomaterialer og mulig helserisiko. For å lukke dette
hullet kreves det først og fremst mer forskning og kunnskapsinnhetinger på
egenskaper ved nanomaterialer, toksikologiske effekter og kvantifiseringsmetodikk
for eksponeringsgraden. Videre er det viktig at bedriftene fokuserer på at den
tilgjengelige kunnskapen blir omsatt til forebyggende arbeid. Arbeidstakere må
også bevisstgjøres og få korrekt opplæring i forhold til gjeldene kunnskapsgrunnlag
for sikker håndtering. Et samarbeid mellom industrien, myndigheter og
internasjonale fagmiljøer vil i større grad bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget
knyttet til effekten av nanopartikler, og i forebyggende arbeid som kan fremme et
fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
76