Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

9 venter dere til middag idag, I morgen spiser vi alle nyttårsmiddag her. Her var alt bestemt. Det var ingen plass for innvendinger, om jeg da hadde hatt noen. Nå først fikk jeg øye på Liv, en riktig søt lillesøster på 15 år. Jeg fikk en god klem. Mannen i huset så jeg ikke noe til. Han var hos Henrik, broren sin, ble det sagt. Og hvem er Gulborg? måtte jeg spørre. Å, hun er kona til Helge, Lillas tvillingbror. Før vi gikk trakk mor Persson meg til side. Lilla er ei skikkelig jente, jeg håper du ikke finner på noe tull med henne. Jeg forsikret henne om at her skulle det ikke bli noe tull, og hun tilføyde at egentlig så jeg ikke slik ut heller. Hun hadde visst aldri hørt om de hårene man helst ikke skal skue hunden på. Å finne på tull med engler var desidert ikke blant de tingene som jeg overhodet ikke kunne tenke meg å gjøre. Jaså, hun har en tvillingbror, tenkte jeg da vi ruslet bortover mot Nesbakken, godt det ikke var en tvillingsøster, for da kunne jeg fått problemer. Hun forklarte meg litt om Jevnaker:. Det er Glassverket, Løkhaugen med Verkeskolen, det er Hermannstjernet, det er doktorgården, det er Osnesgården, Feldberggården, og det der er Skreddergården, dit vi skal. Vi klatret opp en trapp til en stor veranda med inngang til leiligheten, hvor vi ble mottatt av Gulborg, som viste seg å være en jentunge på knapt tjue år. Rundt henne stabbet en årsgammel guttepjokk som gledes- strålende kastet seg over Lilla, tydeligvis yndlingstanten hans. Han gjorde sitt aller beste for å ødelegge stasen hennes før han ble fjernet av moren, til stor sorg og skuffelse som han ga tydelig uttrykk for. Lillas tvillingbror dukket også opp.Han hilst litt reservert. Så faktisk litt mistenksom ut. Her kommer det en fyr han aldri har hørt om før, og utgir seg for en slags svoger! Det fremgikk tydelig at hvis jeg hadde tenkt å røre, for ikke å si berøre søstera hans, så burde jeg kanskje tenke en gang til. Grundig. Det hadde kanskje vært bedre med en tvillingsøster likevel. Men vi fikk da en skikkelig velkomstmiddag , og de mørke skyene var ikke fullt så mørke lenger. Det klarnet enda mer da han fikk vite at jeg skulle overnatte der, og hun hos mor Jenny.Han tødde opp, og ble til slutt nesten hjertelig. Men bare nesten Vi skulle jo på fest. Burde han kanskje bli med?. For sikkerhets skyld. Et øyeblikk lignet han en bordercollie som skal passe to sauer som går til hver sin kant. Nei, han fikk vel ta sjansen. Mulighetene for voldtekt var ikke skremmende store på en slik fest. Han fant til slutt en kompromissløsning . Han kunne jo stikke bort en tur ut på kvelden. Lokalet var jo bare rett rundt hjørnet. Og så var det noen han gjerne skulle snakke med. På festlokalet var det et yrende liv. Her skulle årets avslutning feires med brask og bram. Lilla kjente visst alle, lot det til. Venninner kom i tur og orden og gratulerte henne med fangsten. Det var ganske tydelig at her var det blitt snakket. Og alle visste. Om noen ville danse med henne ble de høflig men bestemt avvist. Denne kvelden slapp jeg henne ikke fra meg. Eiendomsretten ble respektert av de fleste, men det kom en litt røslig kar og ville ha meg med ut i gården for å gjøre opp. Her skulle det ikke komme noen bygutter for å plukke på jentene våre, som han uttrykte det. Men Lilla skremte ham bort. Kalte ham Bygdetulling, og det virket som hun kunne sette seg i respekt. Han så ikke fullt så røslig ut der han tuslet av gårde. Mens året 1938 ebbet ut funderte jeg litt på om jeg hadde fanget gullfuglen eller om jeg hadde gått i en utspekulert felle. Men et blikk på engelen min sa meg at hun kunne umulig være utspekulert. * Nyttårsdagen ble jeg vekket tidlig av barnet Per Aldor, som fort hadde funnet ut at her var det en han kunne plage. Og han var en virkelig raffinert plageånd. Han syntes det var ustyrtelig morsomt å stikke den butte enden av en blyant opp i nesen eller inn i ørene på meg. Antakelig hadde det vært enda morsommere om den hadde vært spissere, men av sikkerhetsgrunner var vel spisse blyanter forlengst plassert godt sikret utenfor barnets rekkevidde. Det nyttet lite å beslaglegge torturredskapet, for han fant øyeblikkelig et nytt. Jeg tror det var her jeg fikk lagt grunnlaget for min fremtidige innstilling til spørsmålet om selvbestemt abort. Det er ikke
10 videre morsomt å bli vekket fra søte drømmer om kjærlige engler til en så grusom skjebne som jeg her ble utsatt for. Hvor lett ville det ikke være å pådra seg en dom for barnemishandling om man fulgte sine innerste naturlige og medfødte instinkter i en slik stund. Heldigvis grep barnemoren inn og hindret den blodsutgytelse som kunne ha funnet sted om situasjonen hadde fått utvikle seg . Kaffe og nystekte vafler ga en øyeblikkelig lindring, og plutselig skinner sola igjen. Et herlig frokostbord helet mine lidelser i den grad at jeg begynner å finne formildende omstendigheter ved barnets adferd. Han var jo en nær slektning av den vidunderlige skapning som mitt hjerte higet etter, og kunne da umulig være så forherdet at det ikke fantes håp for ham. Barnets far viser seg også fra sin beste side. All mistenksomhet syntes å være forsvunnet da han fikk rapport om at hans søster var avlevert i sitt hjem en gang utpå natten, uskadd og praktisk talt uberørt. Så vandret vi da bortover Storgata igjen, for alle skulle til mor Jenny til nyttårsmiddag. Og der var det fullt hus og stormende jubel. Mannen i huset - jeg visste ikke en gang hva han het - hadde også innfunnet seg. Han var en koselig kar med et glimt i øyet. Han hadde et oppkomme av historier, og det var aldri mulig å vite hvor virkeligheten sluttet og eventyret begynte, i det minste greide han alltid å pynte litt på virkeligheten, slik at det alltid ble en som satt igjen med svarteper. Middagen var overdådig. Det virket nesten som om et eller annet ble feiret, ikke bare det nye året. Etter hvert fikk jeg en beklemmende følelse av at det var jeg som var en slags hovedperson til tross for at jeg ikke hadde kjent Lilla mer enn snautt to dager. Jeg merket meg også at hun hadde begynt å bruke vi-formen : Nei takk, vi er forsynt En indre stemme sa til meg : Nå sitter du i klisteret, og du har ingen sjanse til å slippe unna. En annen stemme sa : Å, jo da, du kan bare reise, og la være å komme igjen, de vet jo ikke engang adressen din! Men den første stemmen fortsatte : Tvillingbroren finner deg nok! Stemme nummer to: Men du løper da sikkert fortere enn ham. Stemme nummer en ga seg ikke: Ha, men hva da med engelen? Jeg sukket tungt. Den første stemmen hadde nok rett. Jeg satt i klisteret, men du verden for et herlig klister. Måltidet tok slutt, noen drinker etterpå, men så tok også dagen slutt. Neste dag var arbeidsdag, og jeg måtte med toget. Engelen fulgte meg til stasjonen og tok en øm og kjærlig avskjed til stor forlystelse for de 3/4 av Jevnakers befolkning som var møtt opp for å se toget. Året 1938 var godt og vel avsluttet. Hva ville det nye året bringe oss?
Page 2 and 3: Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5: 3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7: 5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9: 7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 12 and 13: 11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15: 13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17: 15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19: 17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21: 19 ikke skulle komme over, så de m
Page 22 and 23: 21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremst
Page 24 and 25: 23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61:
59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 62 and 63:
61 Brannetterforskeren kom neste mo
Page 64 and 65:
63 - Det husker jeg ikke men De fin
Page 66 and 67:
65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69:
67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 70 and 71:
69 Etter noen timer står nye maski
Page 72 and 73:
71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75:
73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 76 and 77:
75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble
Page 78:
77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?