Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

69 Etter noen timer står nye maskiner oppmarsjert i vår dataavdeling - maskiner som arbeider ved utrettelige elektroner som raser rundt med lysets hastighet i maskinenes indre, og som etter hva ryktet forteller, skal kunne foreta merkverdige ting. Våre gamle, veltjente hullkortmaskiner trilles ut under taus deltakelse. Vi synes dog å ane en viss overbærenhet i noen av de blikk som følger dem på turen ut - omtrent som når man betrakter en litt eldre type av en Ford T-modell. Med dette har Brannkassen tatt skrittet inn i elektronalderen - en milepel i vår nesten 200-årige historie. Det er ikke uten en viss selv- tilfredshet vi kan konstatere at maskinsystemet er det første i Norge av enne type. De enkelte maskiner er knyttet sammen med armtykke kabler under gulvet og virker i synkronisert samarbeid ledet av en hjerne som i størrelse og form er skuffende lik en norsk geitost plasert i et hylster som en middels stor transformatorkjosk. Vi lar like godt de enkelte maskiner i IBM 1401 Data Processing System presentere seg selv. TENKEREN 1401 Processing unit. Jeg er systemets hjerne, og det er ikke uten grunn at hele systemet bærer mitt navn. De andre maskinene er bare mine sanseorganer og tjenere. De er jeg som tenker. Jeg kan huske 4000 tall eller bokstaver på en gang, jeg kan addere, subtrahere, multiplisere og dividere. Jeg kan løse ligninger, slå opp i en tabell som jeg kan ha i min hukommelse og foreta sammenligning av oppgitte verdier. Jeg kan treffe avgjørelser i samsvar med de instrukser jeg har mottatt. tiden jeg bruker på et regnestykke eller et tabelloppslag måles i mikrosekunder - dvs. milliontedels sekunder. Jeg gjør alt nøyaktig slik jeg har fått bskjed om å gjøre det, og jeg gir også de andre maskinene ordre om hva de skal gjøre. Jeg kontrollerer selv de instruksene jeg får, prøv ikke å lure meg! Hvis jeg får en ordre som bare er noe tull, lager jeg øyeblikkelig en sit streik,, og da kan du lese på mitt kontrollpanel hva som er galt, hvis du har lært mitt språk. LESEREN - KLØPPEREN 1402 Read Punch Jeg er systemets øyne og leser hva vi skal gjøre, det vi kaller vårt program. Uten meg ville alle de andre maskinene stå der blinde og hjelpeløse, og det var ikke stor hjelp i å kunne tenke hvis en ikke hadde noe å tenke på. Jeg forstår dessverre ikke menneskeskrift, men jeg kan med letthet tyde huller i et kort og fortelle tenkeren hva som står i kortet. Jeg leser for sikkerhets skyld alt to ganger, og nåde meg hvis jeg ikke har lest det samme begge gangene. Da vil tenkeren si :Hva er nå dette for noe tull? Nå får du virkelig ta deg sammen! Men det hender heldigvis ikke ofte. Jeg er egentlig en slags siamesisk tvilling, for når jeg har lest et hullkort og tenkeren har multiplisert og dividert og fundert litt, kan jeg punche resultatet inn i et nytt hullkort. De kortene jeg har punchet leser jeg over etterpå, og ser etter at de er riktige. Jeg arbeider riktignok ikke på mikrosekundbasis, men jeg kan da i det minste lese 48 000 hullkort i løpet av en time, og det er vel ikke så verst. Punchingen går ikke fullt så fort, her greier jeg bare 15000 kort i timen. SKRIVEREN 1403 - Printer. Jeg bare skriver. Det er kanskje ikke så mye å skryte av, men jeg synes virkelig vi bår tenke litt på de stakkars elendige menneskekrypene også, og da er det kanskje ikke så dumt likevel at i det minste en av oss kan uttrykke seg på menneskespråk. Jeg skriver poliser, inkassolister, premievarsler og mye annet rart. Det er forresten meg alle ser på når vi har besøk, for alle synes jeg skriver så veldig fort. Tenkeren står jo bare der og ser dum ut - det er ingen som kan se at han tenker. På et minutt ka jeg skrive 600 lin- jer, og det kan være 132 tall eller bokstaver på hver linje. Det skulle bli noe slikt som 1320 tegn i sekundet. Når
70 jeg har skrevet en linje, må jeg fortelle tenkeren hva jeg har skrevet, og stemmer ikke det blir han rasende og stanser skrivingen mens røde lamper lyser av skam for hver bokstav som er skrevet feil. HUSKEREN 729 - Magnetic tape unit Jeg er også en slags hukommelse - arkivhukommelse om du vil foretrekke å kalle meg det. Mens den stakkars tenkeren bare kan huske fattige 4000 sifre, kan jeg få plass til 14 millioner i en magnetbåndhu- kommelse. Og så kan jeg ha et helt arkiv av magnetbånd om jeg matte ha bruk for det. Magnetbåndene minner svært mye om lydbånd, men du ville neppe ha noen glede av dem på din båndopptaker. På 15 båndruller kan jeg få plass til hele Brannkassens forsikringsbestand med navn og adresser. Idag krever det samme mer enn 2 millioner hullkort og fyller 30 store hullkortskap. Jeg er forresten ikke alene, det er to stykker av oss, slik at den ene kan lese fra magnetbåndet, mens den andre skriver på et nytt magnet- bånd det tenkeren dikterer. Og vi er også de første i Norge. Vi kan lese og skrive med en hastighet på 40 000 sifre i sekundet, vi gjør unna to 3 km lange båndruller på under et kvarter. Vi leser også alt to ganger - både det vi leser og det vi skriver - og har vi lest ulikt må vi hoppe tilbake og lese eller skrive om igjen.
Page 2 and 3:
Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5:
3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7:
5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9:
7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 10 and 11:
9 venter dere til middag idag, I mo
Page 12 and 13:
11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15:
13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17:
15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19:
17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21: 19 ikke skulle komme over, så de m
Page 22 and 23: 21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremst
Page 24 and 25: 23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61: 59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 62 and 63: 61 Brannetterforskeren kom neste mo
Page 64 and 65: 63 - Det husker jeg ikke men De fin
Page 66 and 67: 65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69: 67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 72 and 73: 71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75: 73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 76 and 77: 75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble
Page 78: 77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?