Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

60
10
Palmesøndag 1953 - Brann i Nordengveien 66. Jeg holdt på å male på gangen i 2. etasje.
Det myldret av unger omkring meg, og om jeg jaget dem vekk fra ett sted, dukket de opp på et
annet. Det var som å jage mygg. Til slutt måtte jeg ta kassen med malersaker og putte den inn
i skapet til Erling, der fikk den kanskje stå i fred. Så ropte Lilla at vi hadde fått gjester, og da
var det sluttstrek. Det var familien Fjeldstad på søndagstur. De hadde ikke sett minsteungen
vår på en stund, så de stakk innom for å ta en titt. Hun lå oppe på soveværelset, men det var i
grunnen tid for mating, så jeg stakk opp og hentet henne. Det var en herlig vårsøndag, og vi
satte oss ute på verandaen og slikket litt sol mens Lilla slet med å få litt mat i krypet. Det var
ikke lett, for hun ville spise selv. Det så ut som mye av maten var havnet i ansiktet, men noe
hadde hun vel fått i seg da hun ikke ville ha mer. De gikk videre på sin søndagstur, og Lilla
begynte å dekke middags- bordet. Middagen var ferdig, og vi kunne begynne å gafle i oss. Da
ringte det på døren igjen. Ingen fred å få. Jeg måtte ut og lukke opp. Det var to småjenter som
ville låne Birgit for å gå tur med henne.
Men - var det ikke røyk i trappeoppgangen? Jeg stormet oppover trappen og fikk opp døren.
Da slo det røyk og flammer imot meg. Jeg fikk smelt døren igjen og sklei ned trappen. Ropte
til jentene at de skulle be Horn (naboen) om å ringe til brannvesenet, mens jeg begynte å fikle
med husbrannslangen. Jeg fikk den omsider rullet ut, og fikk skrudd på vannet som kom ut av
slangen over alt unntagen ut gjennom strålerøret, der kom det ingen ting. Jeg måtte gi opp
slangen, og begynte med bøtter, men da kom brannvesenet, og det var bare å ha seg unna. En
slange opp trappa, og en på baksiden av huset hvor flammene slo ut gjennom vinduet. På femseks
minutter var det hele over, og brannfolkene kunne rulle sammen slangene igjen og dra
avgårde. Et par av dem ble igjen og tømte sagflis utover gulvene i første etasje for å redusere
vannskadene. Det kom en mann fra lysverket. Han la en provisorisk ledning fra
sikringsboksen, så vi fikk lys i første etasje.
Naboer var strømmet til fra alle kanter under brannen, og møblene våre ble båret ut på en to
tre, men de var nå båret inn igjen på fire, fem seks, og sto mer eller mindre strødd rundt oss.
Vi sank ned i hver vår stol og skuet ut over ødeleggelsen. Det så trøstesløst ut med vann
nedover veggene, vann og sagflis på gulvene. Vi hørte drypp - drypp - drypp hvor vi enn
snudde oss. Og enda hadde vi ikke våget oss opp i annen etasje. Jeg observerte flere
tallerkener med halvspiste pølser på spisebordet og en knust glasskål med sviskegrøt på
verandagulvet. Vi ble visst ikke ferdige med middagen. Og hvor er barna våre? Vi hadde da
noen barn, hadde vi ikke?
Gunnar Bøe, nabo tvers over gaten kom på verandadøren. Vi tok med oss de tre minste av
barna dine hjem, fru Wik. Jeg syntes det ble litt for folksomt her en stund, og at det var like
bra å få dem unna. Kristin og Sissel kan bli hos oss i natt, så snakkes vi ved imorgen.
Vesleungen din vil du vel ha igjen i kveld. Men hun sover nå. Jeg kommer bort med henne
siden. Men ta det nå med ro. Alt ser lysere ut i morgen.