Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

34
7
Vårt andre barn skulle etter legens beregning bli født 22. september som var bror Erlings
fødselsdag. Ble det en gutt, måtte han hete Erling. Nå var han litt rask i innspurten, og ble
født den 19., men det ble nå Erling likevel. Mor Jenny var kommet for å passe Erna Karin
mens Lilla var på sykehuset, og jeg var på vei hjem for å fortelle at hun var blitt bestemor for
tredje gang da flyene kom inn i lav høyde over Slottsparken og slapp bombene sine som nok
var tiltenkt Victoria Terrasse. Presisjonen var ikke imponerende. 2 av bombene falt i
Slottsparken, de øvrige pulveriserte det huset som sto der UD.nå ligger. Jeg gikk gjennom
Slottsparken 5 minutter før bombene falt, men var nå kommet så langt som til Parkveien.
Mormor og Erna Karin var på Skøyen for å handle da flyalarmen gikk. Ifølge mormors
beskrivelse måtte hun legge seg over barnevogna for å beskytte Erna Karin mens kulene suste
rundt ørene på dem. Det var jo tappert gjort, men nå ville hun hjem. Etter å ha vært på
Rikshospitalet og tatt sitt nye barnebarn i øyensyn, tok hun med seg Erna Karin og reiste hjem
til Jevnaker, som var et langt fredeligere sted. I Oslo gikk det jo ikke an å være for folk. På
toget kunne Erna Karin underholde kupeen med å fortelle om bombefly som skjøt med
kanoner og at hun hadde fått en bror som het Alinge.
*
I Russland hadde tyskerne tatt Stalingrad - meldte de. Det sto bare litt opprenskning igjen.
Men opprenskningen tok tid. I slutten av november var general Paulus og hans
Stalingradarme omringet, hundrevis av mil fra hjemlandet. Helt og holdent avhengig av
flybårne for- syninger gikk den sin undergang i møte. I Nordafrika var amerikanske og
Britiske tropper gått i land i Casablanca i Marokko. Ørkenreven Rommel som var retirert til
Tunisia var nå ille ute, angrepet av Montgomery fra øst og av Eisenhover fra vest. Slagordet
Tyskland seirer på alle fronter! var i stillhet forsvunnet fra gatebildet. Men Churchill slo litt
kaldt vann i blodet på oss : Mange tror at dette er slutten, men det er ikke en gang begynnelsen
på slutten. Men det er kanskje slutten på begynnelsen. Hytta vår på Blankvann ble nå
døpt Casablanca.
*
Jul 1942 på Jevnaker. Nå var vi fire. Erling var en koselig liten krabat. Erna Karin hadde fra
første stund utnevnt seg selv til reservemamma. Det var ikke så rent lite det mor Jenny kunne
varte opp med, selv i krisetider. Det gikk an å bo på Jevnaker, bare man hadde noe å bytte
med. Og glass var gangbar valuta. Alt glass ble kontrollert nøye på Glassverket, og det skulle
ikke mye til for at et glass ble vraket. Vrakglass gikk alltid tilbake til verkstedet, og nå var det
ingen sure miner å se om det var for mye vrak. Normalt ble vrakglass kastet, men nå havnet
det hos bonden, som likevel ikke så forskjell på prima glass og vrak. Da var det verre med
drikkanes. Jevnaker Spesial var ikke å oppdrive lenger. Det fantes nesten ikke sukker, og det
lille som var ble ofte sløst bort til syltetøy. Men idag kunne jeg i det minste sette en flaske
Borgerakevitt på bordet etter noen timer i Polkø.