Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

72
tydelig at bankene ville strekke seg meget langt om de kunne få innført en felles giroblankett,
men også at de hadde sine tvil om at vi ville lykkes med å få Postgirokontoret med på
projektet. Men det var i alle fall langt å foretrekke at saken ble tatt opp av en av
Postgirokontorets største kunder enn av bankene.
Så var det Postgirokontoret. Direktør Gundersen syntes vårt forslag var svært interessant, og
han var imponert over at vi hadde fått bankene med på det, det var jo i hovedsak deres
blankett som ville bli forandret. Det var vel noen detaljer som måtte bearbeides, men - - det
var helt klart at dette var en sak som måtte godkjennes av Samferdselsdepartementet. Det var
ingen vits i å diskutere detaljer før dette var klarert. Men så var det slutt. Departementet sa
Njet. De var overhodet ikke interessert i å diskutere en sak som vesentlig var til fordel for
bankene som den gang var de store stygge ulvene.
I 1997 fikk vi en felles bank- og postgiroblankett. Den var praktisk talt identisk med det
utkastet jeg lanserte i 1962 - 35 år tidligere. Guds kvern maler stundom langsomt.
*
EDB-komiteen fungerte ikke. Widding uteble rett som det var fra møtene. Var han der, kom
han ofte med de besynderligste forslag. Vi måtte ofte bruke timer for å påvise atde ikke var
holdbare. Et par uker senere kunne han komme trekkende med det samme forslaget igjen. Det
var nesten pinlig. Det hele sprakk da Svarverud en kveld fant ham døddrukken i avdelingen
med magnetbånd flytende ut over gulvet. Svarverud gikk til personalsjefen og sa kategorisk
at han ikke ville være i Dataavdelingen lenger. Hvis Brannkassen ikke kunne finne en annen
jobb til ham, ville han si opp. Kontordirektøren grep inn. Han spurte meg om vi kunne klare
oss uten Svarverud. Det kunne vi vel hvis vi måtte, men vi ville i så fall bli nødt til å revidere
våre fremdriftsplaner rentt tidsmessig. Folk med hans kvalifikasjoner vokste ikke på trær, og
selv om de kunne kjøpes, ville dette ta tid. Jeg anså det ikke tenkelig at vi kunne finne noen
som kunne gå rett inn på jobben. Kunne jeg tenke meg å ta ham under mine vinger? Det
kunne jeg, og det var et alternativ jeg allerede hadde ventilert for ham, og som han ville godta.
Men han måtte antakelig få med seg Borghov som også var meget kritisk til Widding
Vel, da overfører vi Svarverud og Borghov til deg som en midlertidig forføyning. Men det må
være klart at det er en nødløsning. Jeg tror ikke den dagen er så langt unna da vi må ansette
en ny datasjef. Men Widding må jo først få en sjanse.
*
Hildan kom ned med nye lønnsoppgaver som han hadde fått fra Skattedirektøren. De var
ubrukelige. Utrolig klønete laget, kunne ikke fylles ut på datamaskin, knapt nok på
skrivemaskin, han lurte på om vi kunne lage våre egne lønnsoppgaver. Det kunne vi nok, men
vimåtte søke om tillatelse, for disse etatene var svært hårsåre for selvtekt, og måtte behandles
som råtne egg. Jeg sto på reisefot og hadde liten tid, men det var jo en enkel oppgave. Det tok
meg 5 minutter å skissere hvordan den burde se ut. Jeg ba Janne rentegne denog sende den
over til skattedirektøren med spørsmål om vi kunne få trykke den selv. Skyld på
datamaskinen. Da jeg kom tilbake lå det et brev fra skattedirektøren. De hadde mottatt flere
klager på lønnsoppgavene, og ville nå trykke nye i sammenhengende baner. De ba om
tillatelse til å bruke mitt utkast som trykkerimanus, og spurte hva jeg skulle ha i honorar. Jeg
ringte kontorsjefen og sa de måtte gjerne bruke mitt manus. Noe honorar var ikke aktuelt, jeg
var lønnet av Norges Brannkasse for å gjøre slike ting.
Et par måneder senere kom det et bud fra R-direktoratet med et litografi av Reidar Fritz- vold
og et brev om at jeg var tilkjent en premie fra Den Sentrale Forslagsordning for mitt forslag til
ny lønnsoppgave.Fritzvold er en anerkjent kunstner, og kunstverket må vel være verd et par
tusen kroner - for 5 minutters arbeid et timehonorar på 25.000 Vel blåst !