Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

23
5
Hybelen min på Bestum ble for liten som familiebolig. Liv bodde mer eller mindre hos oss.
Det var ei artig jente å ha på besøk, men ett rom ble for lite. I Hengsengveien på Bygdøy fant
vi en leilighet som passet oss fint. Tre store væreleser, digert kjøkken og spiskammer. Når
sola skinte var den helt herlig. Riktignok utedo, men det var vi jo vant til både på Jevnaker og
Ørlandet. Og husleie bare 90 kr. Så vi slo til, og flyttet pikkpakket vårt til Bygdøy. Ikke noe
stort lass. En idrettskamerat med lastebil besørget flyttinga. Vi likte oss i den nye leiligheten,
selv om det var litt primitivt. Omgivelsene var praktfulle. Utsikt mot Bygdøy Kongsgård.
Vidstrakte jorder med hester og kuer. Praktfulle stier å løpe på. 7-8 minutter til
Paradisbukta. Det samme til Skøyen, hvor vi kunne få trikk til byen.
*
Avdelingssjefen syntes jeg skrev alt for kort. Kunne jeg ikke utbrodere det litt mer?
Istedenfor Deres brev 15.4., kunne jeg skrive Vi har mottatt Deres brev av 15. april. Jeg var
ikke enig. Når lensmannen i Romedal spør om premiesatsen for Fjell Bruk, og jeg svarer at
den er 6.5 promille, har jeg ikke mer å si. Men jeg kan da skrive lange brev også.Her
forklarer jeg lensmannen i Ås hvorfor vi gjør slik og slik og ikke sånn og sånn. Jeg har gjort
meg umak med å gi ham en skikkelig forklaring, og brevet er på halvannen side. Han leste
brevet. Godt skrevet, slik ville han ha det. Jeg får vel gi meg. Som vanlig. De får det alltid
som De vil, De! Og så skriver De «med hilsen» stedenfor «Ærbødigst» Ja, ja, det får vel gå
det og, men skriver De til Statsråden får De skrive «Ærbødigst». Min korrespondanse med
statsråder var ganske beskjeden, det var også min ærbødighet for dem vi hadde for tiden, men
om det skulle oppstå behov for skriftlig kontakt med slike personer kunne jeg love å bruke
formen Ærbødigst; jeg hadde absolutt intet ønske om å sende dem noen vennlig hilsen. Etter
et par uker skrev alle i avdelingen Med hilsen under brevene, men det tok flere år før det ble
standard i Brannkassen. Avdelingssjefen var egentlig ganske kry av at vi var mer moderne og
lå foran Bygningsseksjonen. i utvikling og effektivitet. Jeg hørte ham en gang si til
kontorsjefen at i Løsøreavdelingen skriver vi bare det som er nødvendig for å gjøre oss
forstått. Jeg fikk nesten frie tøyler når jeg kom med forslag som han mente å kunne triumfere
med overfor de andre sjefene. Han tok gjerne æren for det han lot meg gjennomføre. Og
hvorfor ikke? Han var jo sjefen.
*
En dag kom jeg hjem og fant Lilla oppløst i tårer. Jeg ble livredd, Hva hadde skjedd? Er det
noe med Liv? Eller med moren din? Jeg kom ikke på fler i farten. Jeg har - hikst - fått -
hikst - mens. Men det kan da ikke være noe å gråte sånn for. Det har du da vel hver måned!
Jeg trodde - hikst - at jeg ikke skulle få det - hikst - denne måneden. Jeg kan visst - hikst -
aldri få barn. Jeg pustet lettet. Og så skremte du nesten vettet av meg. Kan da skjønne du
skal få barn. Vi legger oss tidlig en kveld, så skal jeg lage et til deg. Tørk nå tårene, så går vi
på kino i kveld. Det går en god gammel norsk film på Collosseum.