Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

41
8
1944. Jeg var i ferd med å gi opp jussen. Jeg ville miste minst et år, sannsynligvis mer på
stengingen av Universitetet, og det var nesten håpløst å tenke seg 2. avdeling uten permisjon
som jeg egentlig ikke hadde råd til, og jeg ville være 34-35 år før jeg var cand. jur. Jeg hadde
for alvor begynt å sysle med kontororganisasjon og rasjonalisering, og hadde fått tak i noe
lesestoff. Jeg tilbragte endel tid på trykkeriet hos Otto Falch. Jeg hadde fått for meg at
kjennskap til trykkeriprosessen var en forutsetning for å kunne lage blanketter som er
arbeidsredskapene i et forsikringsselskap.
*
Det var tidlig vår. Allerede i mars var det bare veier på Bygdøy, og jeg kunne ta meg noen
løpeturer igjen. I april kunne jeg begynne å arbeide på kjøkkenhagen vår på Bestum, og i mai
var kål og gulrøtter i full vekst.
*
Tyskerne var nå på full retrett i Russland. Allierte tropper hadde tatt Sicilia, og det meste av
Sør-Italia, og nærmet seg Roma. Italia var ute av krigen, og vi ventet på invasjonen i
Frankrike. Det var tydelig at det var noe i gjære. Det fremgikk av våre illegale nyheter at det
foregikk en intens bombing av jernbaner og broer i Frankrike. Det virket som det tyske
Luftwaffe var nære på utradert.
*
17. mai var det stor fest på Casablanca. 30 til bords var litt trangt, men det gikk. Menyen var
spekesild med potetsalat og rødbeter, og masser av øl, men bare en dram til hver. Vi skålte for
at dette var den siste 17. mai i tyske lenker. Neste år ville vi igjen være et fritt land. Det ble
lagt grumme planer for hva vi skulle gjøre med våre hjemlige nazister. Opp- finnsomheten var
stor. Bjørnøya inngikk i de fleste planer. Der skulle det nok bli plass for alle, ihvertfall på
fjære sjø. Øivind Martinsen hadde lest om Olav Trygvasson som gikk utenbords på årene.
Han ville prøve det samme, men den lille båten vår hadde bare ett årepar, og da måtte det jo
gå slik det gikk. Men han ble da fisket opp igjen og lagt til tørk. For sikkerhets skyld ble båten
dratt på land og låst. Det var mange som ikke var helt sjø- dyktige for øyeblikket.
*
Ny kurertur til Trondheim. Denne gang med 100.000 kroner i kofferten. Det var mange
penger, rundt 2 millioner etter 90-årenes pengeverdi, og jeg ville ha ligget dårlig an ved en
ransaking av bagasjen. Men hvorfor skulle det bli det? Alt gikk som vanlig bra.
*
6. juni 1944. Invasjon i Normandie. På 4 forskjellige steder var allierte tropper gått i land.
De første meldingene var meget oppmuntrende. Invasjonen kom selvfølgelig ikke uventet for
tyskerne, men det virket som stedet ikke var det de var best forberedt på. De hadde samlet
store panserstyrker ved Calais, som var det stedet som lå nærmest England. De trodde lenge at