Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

77
tiden da jeg i trass søkte en stilling som alle inkl. adm.direktør dømte som en blindgate, men
hvor Brannkassen etter ganske kort tid oppnådde å bli en foregansgsbedrift. Jeg sendte brevet
til Amundsen med kopi til Maroni og Maalstad.
Amundsen innfant seg allerede neste dag med et nytt kontraktutkast. Han beklaget at det var
en rekke ting vedrørende min stilling i Brannkassen som han ikke hadde hatt kjennskap til, og
han hadde da også vurdert min kontrakt påny, med et resultat som jeg forhåpentlig ville finne
mer tilfredsstillende.
Tilbake til Brannkassen Jeg måtte vurdere kontrakten påny. Den var ikke lenger umulig å
leve med. Men det var en hel del småting jeg ikke likte. Var det f.eks. nødvendig å trekke fra
5 år på mine pensjonsrettigheter, når jeg likevel ville ha lengere tjenestetid enn de aller fleste.
Det var kanskje juridisk uangripelig, men jeg syntes det virket smålig. Jeg likte heller ikke en
fast lønn, ville heller vært knyttet til en lønnsklasse. Småligheten kom også her til syne ved at
avdelingssjeflønnen var avrundet nedover. Men likevel. Kontrakten var ikke dårlig. Jeg var 60
år og ble ikke yngre med årene. Konsulenttilværelsen var ikke bare en dans på roser, jeg
hadde aldri hjerte til å si nei til et oppdrag, og det var alltid et evig jag for å oppfylle frister og
avtaler. Selv om jeg kunne tjene dobbelt så mye ble ikke nettoen dobbelt så stor når den
progressive beskatningen hadde tatt sitt. Og jeg kunne sikkert ta noen konsulentoppdrag i ny
og ne selv om jeg godtok kontrakten, jeg ville bare ikke være så avhengig av dem. Og jeg
ville ha 5 ukers ferie. Og jeg behøvde ikke være livredd for å bli syk. Skulle jeg snakke med
Lilla? Ingen hensikt, jeg visste jo så inderlig godt hva hun ville si. Jeg fikk ta avgjørelsen
selv. Jeg ville ikke gidde å krangle om disse smålige detaljene. Jeg ringte Amundsen. Jeg
ville godta kontrakten på ett vilkår, Jeg ville ha mulighet til å fullføre mine konsulentavtaler
med Varde med en tidsfrist på 9 måneder. Dette ble godtatt, og kontrakten ble undertegnet 1.
februar 1973.
Post Festum.
28.5.73 Direktør Gundersen i Norden Forsikring ringte og spurte om jeg på konsulentbasis
kunne overta ansvaret for deres blanketter
29.5.73.Amundsen ringte og ba meg komme opp.
–Du har vært dum.
–Ja, det er medfødt. Noen spesiell dumhet?
–Ja, du skrev et brev til meg, og så sendte du en kopi til Maroni Det skulle du ikke
ha gjort for nå har han vraket den kontrakten vi ble enige om. Flott, jeg har fått
tilbud om ansettelse i Norden. Da slutter jeg her i morgen.
–Nei, du kan ikke det, du har da 3 måneders oppsigelse.
–Jeg har ikke det når den kontrakten vi skrev for 3 måneder siden er vraket
–Ja, jeg vil ihvertfall ikke ha mer med dette å gjøre, jeg har overlatt alt til
personalsjef Semb, du få snakke med ham.
29.5.73 Samtale med personalsjef Sem
–Direktør Maroni hadde lagt ditt brev en skuff. Så hadde han glemt det, hvilket han
beklager. Nå har han bedt meg skrive en ny kontrakt slik du vil ha den. Amundsen
har fått beskjed om å holde seg unna, heretter sorterer du direkte under
personalsjefen.