Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

54
Det lakket mot sommeren, og det ville ihvertfall ikke være is på gulvene når det ble vinter
igjen. Men senhøstes hadde hun klart å få opp verandadøren en kveld og kommet seg ut. Det
var 4 - 5 kuldegrader og bekmørkt, og hun var i pyjamas og barbent. Hvor var hun? Det var
kritisk. Hun ville fryse ihjel på en halvtime. Men det var nysnø, og jeg fikk tak i en lykt og
kunne følge sporene hennes til vi fant henne langt ned på jordet, der satt hun og gråt og ropte
på mor. Tidlig på våren fikk vi satt opp gjerde rundt tomta så vi kunne være trygge på at hun
ikke ble borte for oss. Da kom hun inn til mor og ville ha en stol. Jeg skal over her jeg,
skjønter du!! Hun fikk ingen stol, men hun kom seg over allikevel på et eller annet vis, og vi
måtte bare gi opp og håpe det beste.
*
Lønnsutbetalingssystemet vårt var utrolig tungvint og arbeidskrevende. To funksjonærer hos
hovedkassereren brukte to ganger i måneden tre dager på å telle penger, kontrolltelle og legge
i konvolutter, som de siden måtte bære rundt i kontoret til funksjonærene og få deres
kvittering etter at de hadde tellet opp og fastslått at beløpet var riktig. Fikk vi en regning fra
Elektrisitetsverket, Telegrafverket eller andre verk, måtte vi som regel be oss fri for å begi oss
bort til vedkommende verk for å betale vår gjeld. Brannkassen hadde et bud som vi kunne
utstyre med penger og regninger, men det var meget begrenset hva han kunne få med seg.
Men heldigvis for ham foretrakk de fleste å gå selv, for det var alltid andre ærender de kunne
besørge med det samme. Jeg kunne tenke meg et lønnssystem hvor hver funksjonær hadde en
konto, og hver måned fikk utlevert et kontoutdrag som viste hva han/hun hadde til gode.
Penger kunne tas ut i runde beløp hos kassereren, og regninger kunne også leveres til
kassereren som sørget for betaling og trekk på konto. Det månedlige kontoutdraget ville vise
alle bevegelser på konto : inn- og utbetalinger og ny saldo. Systemet ville bli lagt inn på
hullkort, og den månedlige avregningen ville ikke ta over en time. Jeg tok saken opp med
personalsjefen, og han ble fyr og flamme, og ville gjennomføre systemet øyeblikkelig. Jeg
måtte bremse ham litt. Det var mange som måtte få uttale seg: Hovedkassereren,
Kontorsjefen, Hovedbokholderen, Revisor, Funksjonærforeningen for all del. Hullkortsjefen
hadde jeg allerede klarert. Personalsjefen ba meg utarbeide et fullstendig system med
rutinebeskrivelse og blanketter. Det hadde jeg allerede gjort. Hovedkassereren var betenkt.
Han var redd det ville bli lang kø foran kassen på lønningsdagen. Men hen var heller ikke
begeistret for pengetellingen. Han medga at det var en flaskehals som han godt kunne
unnvære. Funksjonærforeningen var også litt
forbeholden, men ga seg lett da det ble kjent at det ville bli beregnet renter av innestående
beløp.(1% høyere enn normal bankrente), slik at systemet også kunne benyttes som spare-
konto. Systemet (Økonomiservice) ble en suksess fra første dag. Det gikk smertefritt over til
EDB, og var i drift i mer enn 40 år, helt til UNI Forsikring fusjonerte med Storebrand. Da var
tiden moden til å gå over til lønnsutbetaling over bankkonto.
Direktøren kom bort til meg en dag i spisepausen. Han syntes det var en fiks lønnsrutine som
jeg hadde all ære av. Han hadde for øvrig skiftet syn med hensyn til min stilling. Den
behøvde ikke - som han hadde trodd - å være en blindgate.
*
Vi koset oss i det nye huset. Vi la gressplen, vi plantet epletrær og plommetrær og bær-
busker. Vi var sultne på frukt etter krigsår og etterkrigsår uten noe som kom nærmere frukt
enn en gulrot i ny og ne. Det var livlig rundt oss, for nå ble det bygget overalt hvor det var
ledige tomter, og det var ikke lenger prærie omkring oss. Erna og Erling hadde begynt på
skolen, og Lilla drev og pyntet ungene til 17. mai. Jentene var greie, men Erling satte
bukkebein, nektet plent å gå i matrosdress. Han ville gå i dongeri. Det ble et rivende oppgjør,
men hun ga seg merkelig fort da jeg tok hans parti. Han hadde jo en splitter ny dongeribukse.