Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

69
Etter noen timer står nye maskiner oppmarsjert i vår dataavdeling - maskiner som arbeider
ved utrettelige elektroner som raser rundt med lysets hastighet i maskinenes indre, og som
etter hva ryktet forteller, skal kunne foreta merkverdige ting. Våre gamle, veltjente
hullkortmaskiner trilles ut under taus deltakelse. Vi synes dog å ane en viss overbærenhet i
noen av de blikk som følger dem på turen ut - omtrent som når man betrakter en litt eldre
type av en Ford T-modell. Med dette har Brannkassen tatt skrittet inn i elektronalderen - en
milepel i vår nesten 200-årige historie. Det er ikke uten en viss selv- tilfredshet vi kan
konstatere at maskinsystemet er det første i Norge av enne type. De enkelte maskiner er
knyttet sammen med armtykke kabler under gulvet og virker i synkronisert samarbeid ledet av
en hjerne som i størrelse og form er skuffende lik en norsk geitost plasert i et hylster som en
middels stor transformatorkjosk.
Vi lar like godt de enkelte maskiner i IBM 1401 Data Processing System presentere seg
selv.
TENKEREN 1401 Processing unit.
Jeg er systemets hjerne, og det er ikke uten grunn at hele systemet bærer mitt navn. De andre
maskinene er bare mine sanseorganer og tjenere. De er jeg som tenker. Jeg kan huske 4000
tall eller bokstaver på en gang, jeg kan addere, subtrahere, multiplisere og dividere. Jeg kan
løse ligninger, slå opp i en tabell som jeg kan ha i min hukommelse og foreta sammenligning
av oppgitte verdier. Jeg kan treffe avgjørelser i samsvar med de instrukser jeg har mottatt.
tiden jeg bruker på et regnestykke eller et tabelloppslag måles i mikrosekunder - dvs.
milliontedels sekunder. Jeg gjør alt nøyaktig slik jeg har fått bskjed om å gjøre det, og jeg gir
også de andre maskinene ordre om hva de skal gjøre. Jeg kontrollerer selv de instruksene jeg
får, prøv ikke å lure meg! Hvis jeg får en ordre som bare er noe tull, lager jeg øyeblikkelig
en sit streik,, og da kan du lese på mitt kontrollpanel hva som er galt, hvis du har lært mitt
språk.
LESEREN - KLØPPEREN 1402 Read Punch
Jeg er systemets øyne og leser hva vi skal gjøre, det vi kaller vårt program. Uten meg ville
alle de andre maskinene stå der blinde og hjelpeløse, og det var ikke stor hjelp i å kunne tenke
hvis en ikke hadde noe å tenke på. Jeg forstår dessverre ikke menneskeskrift, men jeg kan
med letthet tyde huller i et kort og for- telle tenkeren hva som står i kortet. Jeg leser for
sikkerhets skyld alt to ganger, og nåde meg hvis jeg ikke har lest det samme begge gangene.
Da vil tenkeren si :Hva er nå dette for noe tull? Nå får du virkelig ta deg sammen! Men det
hender heldigvis ikke ofte. Jeg er egentlig en slags siamesisk tvilling, for når jeg har lest et
hullkort og tenkeren har multiplisert og dividert og fundert litt, kan jeg punche resultatet inn i
et nytt hullkort. De kortene jeg har punchet leser jeg over etterpå, og ser etter at de er riktige.
Jeg arbei- der riktignok ikke på mikrosekundbasis, men jeg kan da i det minste lese 48 000
hullkort i løpet av en time, og det er vel ikke så verst. Punchingen går ikke fullt så fort, her
greier jeg bare 15000 kort i timen.
SKRIVEREN 1403 - Printer.
Jeg bare skriver. Det er kanskje ikke så mye å skryte av, men jeg synes virkelig vi bår tenke
litt på de stakkars elendige menneskekrypene også, og da er det kanskje ikke så dumt likevel
at i det minste en av oss kan uttrykke seg på menneskespråk. Jeg skriver poliser,
inkassolister, premievarsler og mye annet rart. Det er forresten meg alle ser på når vi har
besøk, for alle synes jeg skriver så veldig fort. Tenkeren står jo bare der og ser dum ut - det
er ingen som kan se at han tenker. På et minutt ka jeg skrive 600 lin- jer, og det kan være
132 tall eller bokstaver på hver linje. Det skulle bli noe slikt som 1320 tegn i sekun- det. Når