Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremstad var min bestemor. Vi er altså slektninger. Det visste du ikke!" Neste dag begynte jeg å gjøre meg i stand til å reise rundt i distriktet, men da jeg dro frem sykkelen min, fikk jeg beskjed om at den fikk jeg ikke bruk for nå. Gamlekristian skal kjøre deg. Han kjenner alle, og vet hvor de bor. Han er bare bort på Sørjordet etter hesten. Og nå gikk det unna. Kristian var nok en ansett og respektert mann i bygda, og med ham ved min side ble oppgjør etter oppgjør bragt i havn. Det var praktisk talt ingen som hadde noen motforestillinger mot mine anførsler, og selv et lite Ja, men - ble stoppet med et blikk fra den gamle ørn. Det var bare en han ikke rådde med. Nils var enkemann, bodde og drev gården alene. Den så velstelt og ryddig ut, selv om kanskje en kvinnehånd hadde gjort seg på kjøkkenet. En granat hadde havnet i fjøset, men den hadde ikke eksplodert, så skadene ble forholdsvis moderate. Skadene på huset hadde han reparert selv, og det syntes han ikke det var noe å snakke om. Men en sauebukk, en vær var kommet i veien for granaten, og selv om den var en hardhaus, ble møtet med granaten for mye for ham, og han forlot denne verden for å ta plass i de evige sauebeiter. Og nå ville mannen ha igjen væren. Jeg forsøkte meg litt spakt med en verdiansettelse, men ble avfeiet. Han hadde ikke bedt de fordømte tyskerne komme her å skyte på folk og dyr, og nå ville han ha igjen væren. Jeg forsøkte meg med at det ville kanskje ville være mulig å skaffe til veie en annen vær. Hadde et blikk kunne vært dødelig, ville det han sendte meg øyeblikkelig bragt meg til å plukke kløver ved siden av den avlidne væren. Han ville ikke ha noen annen vær, han ville ha igjen den som ble skutt. Levende. Videre argumentasjon ble oppgitt. På hjemveien tok jeg opp de lokale spiseskikkene med å dekke til en ensom gjest på stua, mens husets folk spiste på kjøkkenet. Det var ikke snakk om spiseskikk, mente han, men om folkeskikk, at man gjorde ære på en gjest. Men hvis søsteren eller broren til Alfhild kommer på besøk? Ja, de spiser selvfølgelig på kjøkkenet, de hører jo til familien. Men igår fant du jo ut at vi var i slekt! Han så storøyd på meg Jau, betterdø, i kveld ska du få et på kjøkkenet. Æ ska sei det te'n Alfhild. Og den kvelden spiste jeg sammen med de andre på kjøkkenet, og jeg syntes faktisk det var en større ære som nå ble forunnt meg. Jeg var en av familien. * Jeg ville ikke sykle fra Trondheim til Jevnaker, syntes det var nok med den ene gangen. Hadde litt mer bagasje også. Hadde fått med noen småtterier både fra Ørlandet og fra mor. Noe spiselig og noe ikke spiselig. Til Lilla. Jeg kunne ta toget til Lillehammer, men der kom jeg ikke over Lågen, det var vel ikke noen ferge så tidlig Det var bru ved Fåberg og ved Fåvang, men der stoppet ikke nattoget, men Ringebu er bare 8-10 km nord for Fåvang. Jeg fikk ta toget til Ringebu, sykle over brua ved Fåvang, derfra til Gjøvik, tog derfra til Roa, sykle 15 km til Jevnaker. Hvis togene var noenlunde i rute kunne jeg rekke et tog som gikk kl. 8.15 fra Gjøvik. Hvis, ja. Har vi noengang opplevd at et tog har vært i rute når vi virkelig trengte det? Jeg fikk etterpå høre at det hadde vært sluere å bli med nattoget til Minnesund, og så sykle derfra, men det er lett å være etterpåslu. Men nå sto jeg på Ringebu kl. 5.15 - 85 km til Gjøvik på 3 timer. Ikke helt håpløst. Jeg fikk trå til. Jeg holdt øye med klokka og kilometerne hele veien, og det var stadig ikke helt håpløst, men da det sto Gjøvik 10 km hadde jeg bare et kvarter igjen. Det kunne jeg umulig rekke. Da jeg trillet inn på Gjøvik jernbanestasjon, sto toget der og mesteren sto og viftet med et grønt flagg. Men under over alle undere. Da han så meg komme vaklende skiftet han over til et rødt. Inn med sykkelen, inn med syklisten, avgårde med toget Jeg hadde kommet meg litt, men var enda litt vaklevoren da jeg gikk av toget på Roa. Men nå var det bare 15 km. igjen, og de gikk i labert tempo. Snart var jeg på Lunnertoppen og så kunne jeg se
22 Randsfjorden under meg badet i sol. Så det siste stykket ned mot Jevnaker og bortover Storgata. Og der sto Lilla. Engelen. Og nå var hun min! * Jeg fikk godt betalt for Trondheimsturen. Reise- og diettgodtgjørelse som var nesten ren netto. Jeg hadde jo syklet det meste, og bodd gratis mesteparten av tiden. Honorar etter satser som jeg bare kunne drømme om. Vi følte oss rike.
Page 2 and 3: Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5: 3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7: 5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9: 7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 10 and 11: 9 venter dere til middag idag, I mo
Page 12 and 13: 11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15: 13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17: 15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19: 17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21: 19 ikke skulle komme over, så de m
Page 24 and 25: 23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61: 59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 62 and 63: 61 Brannetterforskeren kom neste mo
Page 64 and 65: 63 - Det husker jeg ikke men De fin
Page 66 and 67: 65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69: 67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 70 and 71: 69 Etter noen timer står nye maski
Page 72 and 73:
71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75:
73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 76 and 77:
75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble
Page 78:
77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?