Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

35
*
Harald Persson var født på Eda i Värmland. Han hadde aldri søkt om å bli norsk stats- borger,
og han hadde fremdeles sitt svenske pass. Det var trange tider også på Jevnaker, stadig
permisjoner på grunn av mangel på olje og strøm. Harald var redd det skulle bli full
stopp på glassverket, og han snakket om å vende tilbake til kjøttgrytene på den andre siden av
kjølen. Vi håpet at det ikke skulle bli noe av. Aller mest ville vi savne Liv. Hun var
gulltanten til Erna Karin. Når vi sang : mor sin unge, fela til far, huldra i huset, føyde hun
alltid til : - og dokka til tante Tette.
*
Mor, Erling er våken! Hvordan vet du det? Jo for han har øynene på! Erna Karin ville
gjøre alt sell. Hun kledde på seg selv og kledde på Erling før hun var tre år. Og hun var en
streng reservemama hvis han ikke sto eller satt stille når han skulle stå eller sitte stille. Han
fikk tidlig lære at her nyttet det ikke med protester. Og hjelpe meg hvis jeg prøvde å stå opp
før hun hadde forkynt at klokken var halv åtte syv. Hun hadde merket seg at mormor byttet
bort glass i ting hun hadde bruk for. Ved frokosten en dag hadde jeg kommet i skade for å si
noe hun ikke likte, og da var hun ikke nådig : Fillefar! Ta å bytt'n bort! Anne Grete kan
få'n! (A.G.var en venninne som hadde mistet faren sin) Men det varte ikke så lenge. Om
kvelden var det igjen: Pappa Kalla teppe over!
*
Jeg var opptatt av forsikringenes identifikasjon : distrikt og reg.nr. innen distriktet. Vi trengte
et entydig 4-sifret nummer, hvor de to først sifrene viste fylket, og de to siste distrikt nr. i
fylket. Forsikringene ble arkivert distriktvis, men det var slett ikke alltid arkivpersonalet
visste i hvilket fylke et distrikt lå, og da måtte de slå opp. De som hadde vært i arkivet en tid
visste vel det meste, men nye funksjonærer var helt blanke. Det var utrolig hvor lite de kunne
av norsk geografi. Vi hadde også en rekke distriktsnavn som fantes i flere fylker, noe som ga
gode muligheter både for feilsending og feilarkivering. Forslaget ble som vanlig mottatt med
skepsis, og litt spydighet : For et år siden fikk du avskaffet et nr., og nå vil du innføre et nytt
!! Men jeg hadde et trumfkort i bakhånden. Statistikkavdelingen hadde alt før krigen
anskaffet en hullkortmaskin, riktignok ganske primitiv og bare numerisk. Jeg kunne med
ganske stor sikkerhet spå at hullkortene hadde fremtiden foran seg, og at det da ville være
absolutt nødvendig å innføre en numerisk identifikasjon. Det ville være en stor fordel for
Løsøreavdelingen om denne var innført på forhånd. Avdelingssjefen ville være fremtidsrettet
og skepsisen forsvant. Jeg fikk bestilt 800 gummistempler - 2 til hvert distrikt.
Forsikringsmeldinger skulle stemples i øverste venstre hjørne, brev i høyre hjørne.
1520
Trondheim
2. februar 1943 kapitulerte general Paulus ved Stalingrad, og trosset Hitlers ordre om å slåss
til siste mann. De hadde ikke mer å slåss med. Armeen var medtatt av sult og kulde. De
manglet drivstoff, ammunisjon, mat, klær, medisin - alt. Løftet om flybårne forsyninger var
neglisjert. Tyskland hadde mer bruk for både fly og forsyninger andre steder. Stalin-
gradarmeen var jo tapt i alle fall. 27 generaler og mer enn 200.000 soldater gikk i sov- jetisk
fangenskap. Mindre enn halvparten kom hjem etter krigen. Kaukasusarmeen som skulle
komme til unnsetning fikk nok med å redde seg selv.
Vi skulle døpe Erling. For min del kunne det vært det samme, men Lilla ville det. Og da så.
Forhåpentlig fikk han såpass vett at han meldte seg ut når han ble gammel nok. Men presten